Walking in the wintermøkkaland

Jeg innser at snø er gøy for de iblant oss som liker å skli på måfå rundt omkring i marka iført trange klær og en kanne toddy dinglende på rævva. Det er velfortjent, folkelig og kjernesunn rekreasjon. Hurra for det, und so and so.

Men for de av oss som sklir omkring i nærmiljøet med et barn på armen, stelleveske om halsen og to bæreposer med mat er det ikke fullt så festlig. Det er i grunn ikke festlig i det hele tatt.

Tredje gangen en graver ut bilen på samme dag begynner en gjerne å tenke at livet trolig kan leves bedre et helt annet sted. Så også jeg.

Jeg har i det hele tatt fått mer enn nok snø for i år. Og neste år. Nå vil jeg ha vår, trallala vår, med sildring i bekk og fuglepip i li. Aaaah, vår.

Nuh, der altså, om jeg må be.

Og ta med et glass kald pils til terrassen i samme slengen. Nesten umulig å få med seg øl hjem fra butikken gjennom denne snøføyka.

2 tanker om “Walking in the wintermøkkaland

  1. Andreas

    Hvem er det egentlig jeg henvender meg til her..? Begynner Andersen å bli tåkete i tenkeboksen?

    Vel, det snør fortsatt, så det er åpenbart at hvem-nå-enn ikke er helt på nett for øyeblikket. Ikke AndreasAndersen.net ihvertfall.

    Sukk.

    Svar

Legg inn en kommentar