Vær tilstede der du er

slappa

Færre mål, mer mening: Fra å ha vært en iherdig målsetter og målrettet arbeidsmaur har jeg nå tatt skjeen i en annen hånd. Nå konsentrerer jeg meg mer om opplevelse, mindre om oppnåelse. En liten, men avgjørende forskjell.

Produktivitetslitteraturen hevder hardnakket at man oppnår mer ved å sette seg mål fordi det fokuserer tanke og handling. Men er nå det nødvendigvis den beste medisin for et rikt liv? Mål og målsetting har nemlig også noen ulemper:

Kunstig og begrensende: Å definere et utvalg mål avgrenser tanke og handling.

Demotiverende: Når man ikke klarer målene sine er det unektelig skuffende. En følelse av å være mislykket kan raskt snike seg på.

Feil fokus: Ved å konsentrere seg om mål og målsetting gjøres fremtiden viktigere enn nuet. Det blir som å reise med Orientekspressen og bare konsentrere seg om å komme frem.

Blir aldri fornøyd: Noen mål nås, men neste skritt er jo å sette nye mål, komme seg videre. Man løper inn i solnedgangen som et esel med skyggelapper og en gulrot hengende i en snor foran øynene.

Her og nå
Tidløs visdom tilsier at livet leves i øyeblikket, og at man bør konsentrere seg å være tilstede i øyeblikket med hele sin bevissthet og alle sine sanser. Zen, und so and so.

Det betyr dog ikke at man skal oppgi alle forsøk på å styre livet i retning av hva en opplever som berikende. Men istedenfor å lå målene styre livet er det trolig bedre å lære seg kunsten å prioritere sin tid og sin oppmerksomhet, ikke om å opp noe spesielt, men å opplevenoe spesielt.

Der jeg før hadde målsetninger har jeg nå prioriterte aktiviteter og prioriterte mennesker.

Husk: Meningen med livet er å oppleve verden. Derfor bør opplevelse prioriteres foran oppnåelse. Synes jeg.

Leave a Reply