Vestlandet m

I hear musicÅrets Grand Prix-finale var usedvanlig hyggelig og bra – helt til den tøysete tøytesangen “Alvedansen” gikk hen og vant, med nær 25.000 tøysestemmer fra tøyseVestlandet som avgjørende faktor.

Riktignok ødela Østlandet mye ved at svært mange stemte på tøysesangen “Absolutely fabulous” istedenfor den eneste genuint fengende og sjarmerende sangen “I hear music” (se bilde). Drag er morsomt, men ikke sååå morsomt, og det var hele tiden klart at bonde- og kristenfolksegmentet ville hate drag’ene som muslimer hater tegninger av Muhammed.

At ikke “I hear music” vant er rett og slett for dumt. Beste Grand Prix-låt i historien – og så poff: Vestlandet trekker hele finalen ned i dass. Bloody hell. En sjokkerende stor andel vestlendinger er rett og slett 100 prosent ubrukelige, viser det seg altså. Derfor kan jeg ikke annet enn anbefale at Vestlandet skilles fra Norge. La dem ta med seg restene av oljen, den giftige laksen, de dårlige Grand Prix-innslagene og de uendelige tunnelutgiftene sine. Det eneste jeg kommer til å savne er Friele frokostkaffe. Men man har jo alltids ublandet Columbia Supremo.

Flertallet av nordlendingene derimot: Respect! Nordlendinger kan få en kopp kaffe på mitt kjøkken any day of da week. Vestlendinger kan dra tilbake dit de kom fra, og drikke kaffe der.

Og en annen ting som bare er for dumt: Soria Moria konferansesenter ser ikke ut som noe Soria Moria. Langt derifra, egentlig. Det som derimot ser ut som et Soria Moria er Holmenkollen Park Hotell. Derfor burde de to stedene bytte navn, straks. Chop, chop.

Og en tredje ting som bare er for dumt: Ikke én butikk i den såkalte Tigerstaden klarer å oppdrive en anstendig kravegenser i merinoull med tre knapper i halsen. Et helt standard herreplagg. Sort, koksgrå eller blå? Neeeeida. I den grad noen har en slik genser i det hele tatt så er det striper her, og ruter der og tusenvis av tøysete pastellfarger. Mannfolk går ikke i rosa! Ærlig talt. Det er til å bli mørkeredd av. Så derfor: Mørke gensere i merinoull med knappstolpe og krave, takk. Ikke noe logo, ikke noe fjas, ikke noe pastellsøl. Hondole, hondole!

Summa summarum er det nesten ikke grenser for hva man er nødt til å korrigere nå om dagen, virker det som. Et endeløst slit og slep ved tastaturet. Alle tenker bare på seg selv, Egon. Det er bare jeg som tenker på meg.

Leave a Reply