Venstres rolle

Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv har idag en kommentar om Sponheims avvisning av støtte til en Høyre/Frp-regjering. Hun mener Venstre har mistet muligheten til å spille en konstruktiv rolle i norsk politikk, og at velgerne vil komme til å straffe partiet.

Jeg tror velgere har stemt på Venstre nettopp for at det skulle passe på Høyre og tvinge Frp på geledd. Ved Stortingsvalget i 2005 kom over en tredjedel av Venstres velgere fra Høyre. Venstre ble ikke lenger ansett som et vingleparti, og var blitt partiet for klare ikke-sosialister som setter toleranse og mangfold i høysetet.

Jeg er ikke helt enig med Mathiassen i denne analysen. Det kan også tenkes at mange av Høyre-velgerne som stemte på Venstre i 2005 gjorde det nettopp fordi de ønsket å markere større avstand til Frp på høyresiden enn det de opplevde at en stemme på Høyre gjorde. Hvis begreper som toleranse og mangfold faktisk betyr noe vil det ikke være tilstrekkelig å «tvinge Frp på geledd».

Som mangeårig Venstrevelger mener jeg en slik legitimering av Frp som politisk bevegelse som Mathiassen skisserer vil være det endelige dødsstøtet til Venstre som parti. Det er en ideologisk og ikke minst kulturell avgrunn mellom Venstre-velgere og Frp-velgere som er betydelig større og bredere enn selv avstanden mellom mange Frp-velgere og Ap-velgere.

Legitimering av sutre- og klagebrigaden Frp – den politiske manifestasjonen av iskald og forsmådd egoisme og ideologisk sneversyn – ville trolig tvunget mange av Venstres velgere, undertegnede inkludert, på en langvarig politisk ørkenvandring. Det er ille nok at man i en årrekke har leflet med særinteressepartiene Krf og Senterpartiet.

En diehard Venstresupporter stemmer like mye med hjertet som hodet og har stemt Venstre vel vitende om at det ikke vil gi den sterkeste maktrusen. Å ofre denne lille, men lojale velgerbasen for variabel oppslutning blant illojale posisjonsstemmegivere er etter mitt skjønn en lite tiltrekkende løsning på lang sikt.

I lys av dette finnes en annen, og etter mitt skjønn betydelig mer interessant rolle for Venstre å spille i det norske politiske landskapet: En allianse med gode krefter i Ap for å skape et land hvor sosialt ansvar bedre kombineres med individets frihet, hvor robuste fellesskapsløsninger kan kombineres med en mindre grumsete og mer renhårig tilnærming til markedsøkonomien.

Det partiet som kunne ligget Venstre nærmest kulturelt sett er kanskje Stoltebergs gamle «nye» Ap fra 2001. I dette mellomsjiktet kan det være grobunn for å knytte nye og spennende bånd på lang sikt, som igjen kan gi oss mindretallsregjeringer – med alle de fordelene det gir.

Bunnlinjen for velgerne er dette: Venstre er nå det eneste bolverket mot Frp-populismen hvis du fortsatt ønsker å stemme borgerlig.

Legg inn en kommentar