Platesamling: Becks siste er p

Becks siste skive, Guero er på gata og det er en stor feature i NYTMagazine.

Beck er kul.

Jeg likte den forrige skiva hans, og den siste skal visst følge tråden derfra, men med et lydbilde som ligner mer på Odelay. Det blir interessant å høre den, for Sea Change og Odelay er ganske forskjellige. Hvis jeg skal velge meg en favoritt blant de to må det bli Sea Change, med det litt såre innholdet i tekstene og det melankolske lydbildet. Skal man først høre humor/sprø/HunterSThompson-versjonen av Beck er det etter mitt skjønn mer å hente i skiva Midnight Vultures enn i Odelay. Men meg om det.

Platebutikk, her eg kjem.

OPPDATERING: Skiva ruler, som ventet. Det er mye av Odelay i den, men den enda litt lenger ute i ikke-som-alle-andre-land. Heldigvis har den også noen melankolske spor som harmonerer med vodka og den frosne hagen utenfor vinduet en sen vinterkveld når man er alene i stuen og tenker at livet noen ganger tar uventede dreininger og at det kanskje ikke er så mye vits i å planlegge alt mulig, men kanskje bedre å i hovedsak ta en dag av gangen og være glede seg over alle de små tingene som gjør livet til noe mer enn et kappløp mot tiden.

Legg inn en kommentar