Arkiv for Latterlig

Tatt på senga

telefonkonferanseisenga

Det post-postmoderne arbeidslivet er en livat mosaikk. Folk jobber hjemmefra, i landskap, på café – og noen har til og med helt vanlige kontorer. Men det spørs om ikke hjemmesitterne har det morsomst.

Et britisk telefonkonferanseselskap kunne nylig fortelle at folk gjerne deltar i telefonkonferanser kun ikledd pysj, underbukser eller kjønnshår, ifølge en undersøkelse selskapet har gjennomført for å få medieomtale.

De mest populære stedene i huset å delta i telefonkonferanser var soverommet, tett fulgt av baderommet. Respondenter i undersøkelsen meldte da også at de har hørt både barnegråt, hundebjeff og vannklosettlyder i bakgrunnen på telefonkonferanser.

Det er vanskelig å tro at videotelefonkonferanser har en lysende fremtid.

Walking in the wintermøkkaland

Jeg innser at snø er gøy for de iblant oss som liker å skli på måfå rundt omkring i marka iført trange klær og en kanne toddy dinglende på rævva. Det er velfortjent, folkelig og kjernesunn rekreasjon. Hurra for det, und so and so.

Men for de av oss som sklir omkring i nærmiljøet med et barn på armen, stelleveske om halsen og to bæreposer med mat er det ikke fullt så festlig. Det er i grunn ikke festlig i det hele tatt.

Tredje gangen en graver ut bilen på samme dag begynner en gjerne å tenke at livet trolig kan leves bedre et helt annet sted. Så også jeg.

Jeg har i det hele tatt fått mer enn nok snø for i år. Og neste år. Nå vil jeg ha vår, trallala vår, med sildring i bekk og fuglepip i li. Aaaah, vår.

Nuh, der altså, om jeg må be.

Og ta med et glass kald pils til terrassen i samme slengen. Nesten umulig å få med seg øl hjem fra butikken gjennom denne snøføyka.