Det er #%&$£! ikke lett å bli kvitt pengene sine i denne byen.
Operasjon klokkerem
Hvis du er på jakt etter klokkerem, bør du snakke med Ken på thestrapshop.co.uk. Han sender remmen til deg i en liten konvolutt. Det tar to-tre dager, og koster 12 kroner i frakt. Det er det verdt. Hvorfor? Jo, hør her.
Nylig trålet jeg omkring i hovedstaden i et av verdens rikeste land i flere uker på jakt etter en anstendig klokkerem. På min ferd har jeg hørt velkledde butikkansatte si ting som "Nei, det må bestilles" (hvorpå vedkommende henvendte seg til en annen kunde) og "Vel, jeg tror vi har noen gamle plastgreier et sted." Inspirerende.
Hva var problemet? Jeg vil ikke ha en skinnrem, ikke en metallrem, og ikke en plastrem. Jeg vil ha en gummirem. Det er vanskelig, viser det seg.
En ekspeditør gikk til og med så langt at han lo av meg. "Nei, det må du ikke finne på. Det blir STYGT. Jeg kan sette på en fin skinnrem til deg." Da jeg forsiktig konfronterte ham med at han hadde opptil flere klokker i monter med gummiremmer som jeg syntes var helt ok repliserte han "Jo, men de er jo laget originalt til de klokkene og passer ikke til andre."
Tsk tsk tsk.
Så fant jeg Ken. På nettet, selvfølgelig. Og Ken hadde en fin gummirem. Ken hadde mange fine gummiremmer. Og alle andre mulige klokkeremmer. Til veldig hyggelige priser. Jeg er veldig fornøyd. Min nye rem er kanskje stygg, men samtidig myk som lakris, tåler vann og stinker ikke fjøs etter fem minutter på håndleddet.
Nettet – Oslos handelsstand: 1 – 0
Operasjon bukse
Jeg liker chinos, helt vanlige chinos, men jeg er litt pinglete i skrotten. Derfor trenger jeg en liten størrelse. Det er også vanskelig, viser det seg.
Det jeg før trodde var de beste chinosbuksene lages av et selskap som heter Dockers. De eies av Levis. Levis lager gode jeans, som du finner overalt. Men Dockers finner du bare hos Follestad, og de har bare klær for menn over 60. Og menn over 60 bruker ikke små størrelser i bukse.
I et anfall av iver ringte jeg til importøren Dockers Norge og spurte om de kunne veilede meg frem til en Dockers-bukse i min størrelse. Det kunne de ikke. De bare henviste til butikken jeg allerede hadde vært i. Den hyggelige damen i telefonen uttrykte dessuten sin forundring over at Dockers selger så dårlig i Norge, mens de selger så bra i Sverige.
Ingen grunn til forundring, spør du meg. Å selge Dockers gjennom en gammelmannsbutikk som Follestad er etter mitt skjønn like naturlig som å selge gåstoler på XXL.
Tilbake til nettet. Der fant jeg til alt hell ut at verdens beste skjortebutikk nå også selger chinos. Tailorstore.no lager chinos etter mål (!), og sender det hjem til deg. Prisen inkludert frakt og moms er HALVPARTEN av det Follestad skal ha for å selge deg en bukse som bare passer hvis du drikker en sixpack på styrten etter å ha spist en boks røde bønner til frokost.
Nettet – Oslos handelsstand: 2 – 0.
Und so weiter
Dette er bare de to siste i en lang rekke eksempler på at det er grunn til bekymring for fremtiden til handelsstanden i Oslo. Jeg kunne snakket om andre typer klær (har du vært i spøkelseshusene Steen&Strøm og Eger? Jeeezuz….), elektroniske artikler, hvordan Eplehuset tar 450 kroner for et deksel som koster 10 dollar på nettet, bokhandlere uten andre bøker enn krim, kjøkkenporno og knausgård etc. etc.
Jeg skulle ønske flere fulgte i fotsporene til Ugo Facconi hos La Luna Lærverksted. Gode produkter, god pris, mulighet for individuelle tilpasninger og personlig service. Slike butikker fortjener alle kundene de kan få.
Resten er det akkurat nå ikke særlig håp for, frykter jeg.
