Arkiv for sesong

Walking in the wintermøkkaland

Publisert 6. februar 2009 av Andreas| 2 kommentarer

Jeg innser at snø er gøy for de iblant oss som liker å skli på måfå rundt omkring i marka iført trange klær og en kanne toddy dinglende på rævva. Det er velfortjent, folkelig og kjernesunn rekreasjon. Hurra for det, und so and so.

Men for de av oss som sklir omkring i nærmiljøet med et barn på armen, stelleveske om halsen og to bæreposer med mat er det ikke fullt så festlig. Det er i grunn ikke festlig i det hele tatt.

Tredje gangen en graver ut bilen på samme dag begynner en gjerne å tenke at livet trolig kan leves bedre et helt annet sted. Så også jeg.

Jeg har i det hele tatt fått mer enn nok snø for i år. Og neste år. Nå vil jeg ha vår, trallala vår, med sildring i bekk og fuglepip i li. Aaaah, vår.

Nuh, der altså, om jeg må be.

Og ta med et glass kald pils til terrassen i samme slengen. Nesten umulig å få med seg øl hjem fra butikken gjennom denne snøføyka.

O jul med din vrede

Publisert 4. desember 2006 av Andreas| Kommentér

Sol, sommer og julEtter en ukes ferie p� en solrik stein langt ute i havet føler jeg behov for å reflektere litt rundt jula og miljøet og været og sånn.

Snøfnuggets flukt
Snart er det jul. Det ser bare ikke sånn ut. Varmegrader og grønt gress i desember gir miljøbevegelsen rent vann på mølla, og vi kan la oss fortelle at verden kommer til å gå under. Den kjente astrokjendisen Stephen Hawking kunne nylig melde at vi før eller senere må finne oss andre planeter å bo på. Dessuten skal vi alle dø.

Men alt dette er lenge til. Julekvelden derimot, kommer som vanlig på kjerringa, hvilket vil si at den er her snart og før vi vet ordet av det. Og jul uten snø er som sommerferie uten sol – bortkastede penger. Mange er derfor sinte på juleværet.

Varmt i vannet
På Kanariøyene er det annerledes. Der er det sommerferie hele året, og hvis det mot formodning skulle bli gråvær kan man kjøpe en liter gin for 50 kroner. Til gjengjeld er springvannet enten dyrt eller udrikkelig. Riktignok holder springvannet EU-standard på fravær av bakterier, hvilket norsk springvann ikke alltid gjør. Men prisen er klorsmak fra helvete, og da foretrekker jeg den friske smaken av bakterier. Men samtidig er det veldig hyggelig med litt sol på nepa.

For min del kunne Norge godt ha tilstrebet å bli litt mer Kanari. På mange områder er vi allerede godt på vei. Kanariøyene er fulle av nordmenn og svensker, og det er jo Norge også. Dessverre er det alvorlig mangel på billig sprit her oppe. Og det er ikke akkurat sommervær hele året – ennå.

Godt er det, sier noen. Bare vent, sier miljøbevegelsen. Om noen år er det varmt overalt, og den nye Operaen vil ligge under vann. Den vil i så fall ikke være den eneste bygningen som gjør det. Og da er det kanskje greit at det er blitt litt varmere i været, ettersom mange av oss vil være veldig våte.

Alt går til helvete – fortsatt
I barndommen kunne alle nordmenn få i pose og sekk og bøtte og spann. Snø hver jul, solrike sommerdager og friskt vann i springen. Nå har vi omtrent bare springvannet igjen, og snart ikke det heller. I takt med at vi bytter ut olje og gass på havbunnen med aksjer i atomvåpen og andre hjerteløse forretningsvirksomheter blir friskheten i vannet stadig mer truet. Snart må vi kjøpe vannet vårt på flaske som alle andre. Heldigvis har vi råd til det.

Juletid i et av verdens rikeste land er i første rekke tid for julehandel. Og nordmenn er nesten like flinke til å shoppe som amerikanere. Dessuten holder billige varer fra fjern og nær konsumprisindeksen nede, slik at vi fortsatt har forholdsvis lav rente og dermed kan kjøpe stadig dyrere boliger.

De dyreste boligene ligger i strandkanten. Den som snart kommer til å være under vann. Hvis ikke det gir grunn til ettertanke så vet ikke jeg.

Ha en hjertevarmende julehandel. For de samvittighetsfulle kan jeg anbefale en pakke som piper.

Sommeren er en fuktig tid

Publisert 21. juni 2006 av Andreas| Kommentér

PloppAah, sommer. Det flyelsmyke sommerregnet bærer endelig det tørre vårstøvet og den beskjedne pollenplagen ømt og forsiktig ned i vår kjære kommunes sinnrike kloakk- og avløpssystem, slik at vi – de joviale, men litt enfoldige innbyggerne i den søvnige, men svært bauhauspittoreske landsbyen Oslo – atter igjen kan trekke pusten dypt og inderlig der vi muntert hippetihopper avsted på fortauene mens vi synger til rytmen av forfriskende regndråper i pannen. Falleri fallera, falleri fallera, falleri fallerifaenmegta. Smil og verden smiler til deg my ass. Sommeren suger – nei, vent. Sommeren spruter.

Fukt kommer i flere former, og sommeren er rik på dem alle. Det er riktignok ikke slik at det regner mer om sommeren enn ellers, men man legger så innmari mye mer merke til det når det regner om sommeren. Og grunnen til det er at man stort sett sitter ute et eller annet sted – ikke sjelden på en jobbsommerfest, familiefest, bryllupsfest, grillfest, eller hagefest – og prøver å få i seg litt festvæske i form av utepils, utebrus, utekaffe eller utehvitvin, samtidig som man forsøker ø sole seg. Kombinasjonen kan nemlig gjøre en kledelig brun og underholdende beige på samme tid – hadde det altså ikke vært for at det tilsynelatende regner hele jævla tiden. Ikke bare hindrer det brunfarge for de bleke iblant oss, men det vanner faen meg ut hvitvinen også.

Nå liker jeg forsåvidt ikke hvitvin noe særlig (med unntak av en tørr Riesling, kanskje, og muligens en fruktig Albariño), men man tager hva man bydes, og om sommeren bydes man av en eller annen merkelig grunn mye hvitvin (ofte akkompagnert av kokte reker – en rett hvis kulinariske gleder regelmessig overgås av en veltygd tyggis).

Så der sitter man altså, et blekansikt med utvannet hvitvin i glasset og smakløs havtyggis på tallerkenen mens dråpene preller av pannen og spruter på brillene. Det er i slike øyeblikk man priser seg lykkelig over at man tross alt bor i en av verdens rikeste stater, med verdensrekord i pris på mat og vin og alt som er morsomt, med svensker som serverer, polakker som reparerer og sosialister som regjerer.

Men vann har vi ihvertfall nok av. Det kan komme godt med til vinteren, når noen “regner feil” på CO2-kvotene igjen og våre venner i kraftselskapene kan åpne vannturbinkrana litt ekstra for å servere subsidiert strøm til kraftkrevende industri som sysselsetter opptil flere fotballag i bedriftsidrettsserien på nordvestlandet. Hurra.

Når man tenker seg om er det ikke rart vi drikker (hvis man ser bort fra avgiftsnivået på alkohol, selvsagt).

Gratulerer med 1. mai-dagen, hvem nå enn

Publisert 1. mai 2006 av Andreas| Kommentér

Na24 kan melde at 1. mai ikke er som før. Der må jeg rett og slett arrestere, fordi den for mitt vedkommende er nøyaktig som før.

Som det kapitalistsvinet jeg er (eier litt aksjefond og greier, og tjener således visstnok rett på andres svette og blod) er jeg ikke blant de ivrigste fanevifterne denne dagen. Generelt opplever jeg egentlig det å gå i tog som en litt keitete og bredpenslet ytringsform, og synet av en målretta mobb som går i takt og følge gir meg alltid en litt guffen fornemmelse av krystallnatt og væpna revolusjon.

Samtidig er dette en glimrende anledning til å gjenta min stående oppfordring til venstresiden i norsk politikk om å rasjonalisere på bannerproduksjonen sin, og skape ytterligere samhold ved at alle går under samme parole hele tiden. Ved å male et gigantisk “NEI” i blokkbokstaver på rød bakgrunn har både kvinnebevegelsen, arbeiderbevegelsen, fagbevegelsen, Nei til EU-bevegelsen, anti-globaliseringsbevegelsen og Sosialistisk Venstreparti en banner som effektivt oppsummerer alle deres standpunkter og innspill i norsk samfunnsdebatt på en kort og fyndig måte.

Tiltaket vil også være 100 prosent i tråd med de kommunikasjonsråd Jens Stoltenberg fulgte med stor suksess i valgkampen 2005, der han hele tiden “stayed on message” med et glassklart NEI til skattelette til de rike, og et like tydelig NEI til fleksible velferdsløsninger som passer den enkelte.

NEI er kort, det er fyndig, det er slagkraftig, det lar seg høre, det lar seg forstå av de fleste, det sammenfatter alle viktige standpunkter mot videreutvikling, omstilling og fremskritt. Kort sagt, NEI er selve essensen av 1. mai.

Da gjenstår det bare å gratulere folket med dagen, hvem nå enn de er.

P�sken er en dekorativ tid

Publisert 24. mars 2005 av Andreas| Kommentér

EggAaah, p�ske. Endel�se reportasjer i mediene om fjell, vidde, ski, bilk�, kaniner, p�skeegg, marsipan, appelsiner, kakao, gule gardiner, oppskrifter p� lam til middag, kriminalb�ker, Da Vinci-koden, kritikk av Da Vinci-koden, oppgitthet over kritikk av Da Vinci-koden, dokumentarer som fors�ker � avdekke feil og fakta i Da Vinci-koden, monopol, yatzy, h�respill i radio og en og annen reportasje om at det viser seg � v�re en myte at det er en myte at ingen egentlig drar til fjells i p�sken.

I min verden er ingen av disse elementene sv�rt fremtredende i p�sken, med ett, meget viktig unntak: p�skeegg.

Det finnes to varianter av p�skeegg i min verden:

1. P�skeegg med godter i.
2. P�skeeggeskall til � male p�.

Hver p�ske maler Julie og jeg hvert v�rt p�skeegg. Fra starten av denne tradisjonen klarte jeg � trumfe gjennom at vi skal ha ett tema for hvert �r. Forel�pig har vi hatt et geometrisk m�nster som fellesnevner for de ulike �renes produksjon. I fjor var det firkanter, �ret f�r var det prikker, �ret f�r der igjen var det magebelter og f�rste �ret var det ensfargede egg. I �r er det striper. Ettersom jeg f�ler meg litt gul og bl� for tiden tror jeg nok jeg kommer til � velge en kombinasjon av bl� striper og oker. Men man vet aldri helt sikkert f�r man sitter der, i sannhetens �yeblikk, med penselen i den ene h�nden og egget i den andre. Jeg mener, dette er ikke den type beslutning man skal ta lett p�. Jeg skal tross alt ogs� leve med egget fra 2005 resten av livet, i tillegg til de andre. Og n�r det er t�ffe valg p� gang, da kaller jeg inn magef�lelsen. Svikter aldri.

I tilknytning til eggmalingen spiser vi ogs� snop fra dinosauregg av papp. Det er en litt corny, men likefullt s�rdeles nytelsesrik tradisjon. Hvorfor godter smaker bedre n�r de serveres i egg av papp vet jeg riktignok ikke. Men ikke trenger jeg � vite det heller. Jeg kan rett og slett bare leve med at det er slik, no questions asked. (N�r jeg tenker meg om, s� forekommer det meg plutselig at “hvorfor” i det hele tatt er et ganske overvurdert sp�rsm�l. Hva skal vi egentlig med “hvorfor”? F�r vi noen gang et fullgodt svar p� det sp�rsm�let n�r vi stiller det? Jeg mener, “hvorfor” lever vi. liksom? Ville ikke vedda penger p� at det svaret dukker opp med det f�rste. Hvis du skj�nner hva jeg mener.)

N�vel. S� er julen omsider slutt. God p�ske.