Arkiv for perspektiv

Alt hva fedrene har kjempet…

Publisert 28. mars 2012 av Andreas| En kommentar

20120328-233508.jpg

Min morfar Knut døde nylig, 102 år gammel. Det er vemodig at han er borte, men han hadde et rikt og langt liv hvor han opplevde og utrettet mye. Noe av dette har jeg bitt meg merke i og tar med meg videre som verdifulle livsleksjoner.

Livsleksjonene er som følger:

3 trinn til en sterk karakter

Publisert 4. september 2011 av Andreas| 2 kommentarer

tre

I livet blåser det både motvind og medvind. Å ha en sterk karakter gjør deg rotfestet til å takle begge deler.

Oppdag bærebjelkene i en sterk karakter

Be here now

Publisert 15. april 2009 av Andreas| Kommentér

Hvis meningen med livet er å leve blir det avgjørende å dyrke tilstedeværelse. Jo mer vi er oppmerksomt til stede, desto mer meningsfyllt blir livet.

Stoppe – puste inn – lytte – se – puste ut.

Walking in the wintermøkkaland

Publisert 6. februar 2009 av Andreas| 2 kommentarer

Jeg innser at snø er gøy for de iblant oss som liker å skli på måfå rundt omkring i marka iført trange klær og en kanne toddy dinglende på rævva. Det er velfortjent, folkelig og kjernesunn rekreasjon. Hurra for det, und so and so.

Men for de av oss som sklir omkring i nærmiljøet med et barn på armen, stelleveske om halsen og to bæreposer med mat er det ikke fullt så festlig. Det er i grunn ikke festlig i det hele tatt.

Tredje gangen en graver ut bilen på samme dag begynner en gjerne å tenke at livet trolig kan leves bedre et helt annet sted. Så også jeg.

Jeg har i det hele tatt fått mer enn nok snø for i år. Og neste år. Nå vil jeg ha vår, trallala vår, med sildring i bekk og fuglepip i li. Aaaah, vår.

Nuh, der altså, om jeg må be.

Og ta med et glass kald pils til terrassen i samme slengen. Nesten umulig å få med seg øl hjem fra butikken gjennom denne snøføyka.

Aldri så galt…

Publisert 14. januar 2009 av Andreas| Kommentér

regn

Fra tid til annen har vel de fleste av oss dager da vi aller helst vil trekke for alle gardinene, gråte stille i en kopp og slå oss selv hardt i tinningen med en hammer. (Eller hva?)

Uansett, i slike stunder (og ellers) har jeg hørt at det er fint å ha evnen til å stoppe opp og se situasjonen i et annet perspektiv. (Fortrinnsvis et litt lysere perspektiv…)

I tråd med dette og teorien om learning by doing har jeg noen aftensrefleksjoner å by på:

  • Det er riktignok kaldt og mørkt ute, men vi har det varmt og lyst inne.
  • Vi hadde fisk til middag, men det smakte ok bare man tok nok tabasco, og nå er det snart tid for kjeks.
  • De fleste stormer stilner hvis du heller en kopp te over.
  • I en badekåpe av fleece er det ikke lett å ha det ubehagelig.
  • Babyer kan være en håndfull fra tid til annen, men når de sovner har man alltid lyst til å vekke dem igjen for å gi dem en kos.

Ha en god kveld.