In three minutes the water boils, and you pour it into the teapot. In three more minutes the tea is infused. You can begin your day while drinking it.
These details may seem trivial to the foolish, but to the thoughtful they will not seem trivial. The proper, wise balancing of one’s whole life may depend upon the feasibility of a cup of tea at an unusual hour.
- How to Live on Twenty-Four Hours a Day by Arnold Bennett
Aaaaah, vår [host] [host] [snufs]. Det er godt å være norsk om våren. Bjørsons favorittårstid.
Du fryser balla av deg om morgenen, og bader i svette om ettermiddagen. Selvangivelsen skal innleveres. Fotballsesongen er igang.
Snart kommer den livsglade russen for å muntre oss opp midt på natten. Nasjonen har bursjda. Og som en solvarm hildring i det fjerne… revidert statsbudsjett 2007.
Noen ganger må man bare sette seg ned og kjenne på at alt bare stemmer.
Etter en ukes ferie p� en solrik stein langt ute i havet føler jeg behov for å reflektere litt rundt jula og miljøet og været og sånn.
Snøfnuggets flukt
Snart er det jul. Det ser bare ikke sånn ut. Varmegrader og grønt gress i desember gir miljøbevegelsen rent vann på mølla, og vi kan la oss fortelle at verden kommer til å gå under. Den kjente astrokjendisen Stephen Hawking kunne nylig melde at vi før eller senere må finne oss andre planeter å bo på. Dessuten skal vi alle dø.
Men alt dette er lenge til. Julekvelden derimot, kommer som vanlig på kjerringa, hvilket vil si at den er her snart og før vi vet ordet av det. Og jul uten snø er som sommerferie uten sol – bortkastede penger. Mange er derfor sinte på juleværet.
Varmt i vannet
På Kanariøyene er det annerledes. Der er det sommerferie hele året, og hvis det mot formodning skulle bli gråvær kan man kjøpe en liter gin for 50 kroner. Til gjengjeld er springvannet enten dyrt eller udrikkelig. Riktignok holder springvannet EU-standard på fravær av bakterier, hvilket norsk springvann ikke alltid gjør. Men prisen er klorsmak fra helvete, og da foretrekker jeg den friske smaken av bakterier. Men samtidig er det veldig hyggelig med litt sol på nepa.
For min del kunne Norge godt ha tilstrebet å bli litt mer Kanari. På mange områder er vi allerede godt på vei. Kanariøyene er fulle av nordmenn og svensker, og det er jo Norge også. Dessverre er det alvorlig mangel på billig sprit her oppe. Og det er ikke akkurat sommervær hele året – ennå.
Godt er det, sier noen. Bare vent, sier miljøbevegelsen. Om noen år er det varmt overalt, og den nye Operaen vil ligge under vann. Den vil i så fall ikke være den eneste bygningen som gjør det. Og da er det kanskje greit at det er blitt litt varmere i været, ettersom mange av oss vil være veldig våte.
Alt går til helvete – fortsatt
I barndommen kunne alle nordmenn få i pose og sekk og bøtte og spann. Snø hver jul, solrike sommerdager og friskt vann i springen. Nå har vi omtrent bare springvannet igjen, og snart ikke det heller. I takt med at vi bytter ut olje og gass på havbunnen med aksjer i atomvåpen og andre hjerteløse forretningsvirksomheter blir friskheten i vannet stadig mer truet. Snart må vi kjøpe vannet vårt på flaske som alle andre. Heldigvis har vi råd til det.
Juletid i et av verdens rikeste land er i første rekke tid for julehandel. Og nordmenn er nesten like flinke til å shoppe som amerikanere. Dessuten holder billige varer fra fjern og nær konsumprisindeksen nede, slik at vi fortsatt har forholdsvis lav rente og dermed kan kjøpe stadig dyrere boliger.
De dyreste boligene ligger i strandkanten. Den som snart kommer til å være under vann. Hvis ikke det gir grunn til ettertanke så vet ikke jeg.
Ha en hjertevarmende julehandel. For de samvittighetsfulle kan jeg anbefale en pakke som piper.
I disse mørketider er det tidvis vanskelig å mønstre den helt store entusiasmen for gleden i de små hverdagslige ting. Men med mindre du planlegger å legge deg ned for å dø med det første kan det likevel være verdt et forsøk.
I et konstruktivt bidrag til vår alles kamp for å få mest mulig nytelse ut av dagene i våre liv slår nå Toronto Star et slag for et av den moderne tids mange offer – en liten lur:
A good nap is one of lifes great pleasures, and the ability to nap is the sign of a well-balanced life. When we nap we snatch back control of our day from a mechanized, clock-driven society. We set aside the urgency imposed on us by the external world and get in touch with an internal rhythm that is millions of years old.
Godt sagt, og sov søtt (via 43Folders).
Aah, sommer. Det flyelsmyke sommerregnet bærer endelig det tørre vårstøvet og den beskjedne pollenplagen ømt og forsiktig ned i vår kjære kommunes sinnrike kloakk- og avløpssystem, slik at vi – de joviale, men litt enfoldige innbyggerne i den søvnige, men svært bauhauspittoreske landsbyen Oslo – atter igjen kan trekke pusten dypt og inderlig der vi muntert hippetihopper avsted på fortauene mens vi synger til rytmen av forfriskende regndråper i pannen. Falleri fallera, falleri fallera, falleri fallerifaenmegta. Smil og verden smiler til deg my ass. Sommeren suger – nei, vent. Sommeren spruter.
Fukt kommer i flere former, og sommeren er rik på dem alle. Det er riktignok ikke slik at det regner mer om sommeren enn ellers, men man legger så innmari mye mer merke til det når det regner om sommeren. Og grunnen til det er at man stort sett sitter ute et eller annet sted – ikke sjelden på en jobbsommerfest, familiefest, bryllupsfest, grillfest, eller hagefest – og prøver å få i seg litt festvæske i form av utepils, utebrus, utekaffe eller utehvitvin, samtidig som man forsøker ø sole seg. Kombinasjonen kan nemlig gjøre en kledelig brun og underholdende beige på samme tid – hadde det altså ikke vært for at det tilsynelatende regner hele jævla tiden. Ikke bare hindrer det brunfarge for de bleke iblant oss, men det vanner faen meg ut hvitvinen også.
Nå liker jeg forsåvidt ikke hvitvin noe særlig (med unntak av en tørr Riesling, kanskje, og muligens en fruktig Albariño), men man tager hva man bydes, og om sommeren bydes man av en eller annen merkelig grunn mye hvitvin (ofte akkompagnert av kokte reker – en rett hvis kulinariske gleder regelmessig overgås av en veltygd tyggis).
Så der sitter man altså, et blekansikt med utvannet hvitvin i glasset og smakløs havtyggis på tallerkenen mens dråpene preller av pannen og spruter på brillene. Det er i slike øyeblikk man priser seg lykkelig over at man tross alt bor i en av verdens rikeste stater, med verdensrekord i pris på mat og vin og alt som er morsomt, med svensker som serverer, polakker som reparerer og sosialister som regjerer.
Men vann har vi ihvertfall nok av. Det kan komme godt med til vinteren, når noen “regner feil” på CO2-kvotene igjen og våre venner i kraftselskapene kan åpne vannturbinkrana litt ekstra for å servere subsidiert strøm til kraftkrevende industri som sysselsetter opptil flere fotballag i bedriftsidrettsserien på nordvestlandet. Hurra.
Når man tenker seg om er det ikke rart vi drikker (hvis man ser bort fra avgiftsnivået på alkohol, selvsagt).