Datteren min er så søt når hun er sinna at jeg ikke kan annet enn le. Jeg prøver virkelig å føle med henne, men svært ofte sliter jeg med å se at noe er galt.
Inger Lilli kan på et mikrosekund gå fra å være blid som smør og smile fra øre til øre med vidåpne glade øyne – til å bli illsint med kjempeunderleppe, tomathode og knyttede never. Jeg har vanskelig for å forstå at jeg kan gjøre så mye galt på den korte tiden.
Men det kan jeg, viser det seg. Og til tross for at jeg burde skamme meg, sitter jeg der og ler.
Tsk tsk tsk.