Det er ikke hver dag man blir kalt til å støtte sin tapre ektefelle gjennom et akutt keisersnitt. Men med god støtte og veiledning fra kompetent personell på Ullevål sykehus – og godt innpakket i smitte- og strålingssikker månedress – blir man så klar man kan få blitt.
Opplevelsen kickstartet noen refleksjoner som jeg har ruslet rundt med i etterkant.
Det er ikke alt man blir enige om i et ekteskap. Min kjære kone og jeg er for eksempel enige om at vår datter Lilli er skjønn, men ikke enige om at hun trenger daglig kontakt med dyr for å bli et helt menneske.
Min kone synes dyr hører hjemme på Bogstad Gård, der man kan besøke dem en gang i året og skifte klær etterpå. Jeg synes Lilli bør få en kattunge. Jeg driter i at frittgående katter er drapsmaskiner som ramponerer fuglebestanden. Etter hva jeg forstår trives de fleste huskatter uansett best i en tørketrommel.
Hvorfor et kjæledyr?
Barn som omgås dyr har mindre sannsynlighet for å bli stressa, deprimerte og nevrotiske, sosialiserer bedre, blir mer ansvarsfulle, har sterkere immunsystemer, bedre relasjoner til familien sin og lærer lettere.
Barn med dyr blir mindre redd for og mer glad i dyr generelt, og kan (hvis foreldrene opptrer klokt) lære seg å ta vare på og hensyn til andre vesener på planeten, inkludert andre mennesker. Det kan komme godt med når min kone og jeg ligger hjelpeløse i sotteseng og velferdsstaten nekter å kjøpe øl for oss.
Eksempelets makt
Min bror og jeg hadde hund da vi var mindre. Min kone hadde ikke hund da hun var mindre.
Riktignok har ikke hundeholdet hindret min bror og meg fra å bli angstbiterske hissigpropper uten empati, og min kone er pussig nok det mest harmoniske og empatiske mennesket jeg kjenner. Men min bror og jeg er ikke redd for hunder, noe min kone er, veldig. I rest my case.
Valg av dyr
Samtidig vet jeg av nærgående erfaring at hunder er mye jobb og lukter funky, særlig etter at de har gaflet i seg sin egen bæsj. En katt holder seg ren på egenhånd, går tur med seg selv og holder stort sett kjeft. Riktignok har katter en tendens til å ignorere andre og klore opp møblene, men en hund kan bite og drite på alt og alle. I sum: Katt.
Det handler om rettferdighet
I grunnen har jeg alltid hatt lyst på et kjæledyr som spiser opp maten min og kjemper seg frenetisk ut av mine armer når jeg stjeler en klem. Men jeg synes ikke det er rimelig at hun skal måtte bo alene sammen med favorittmammaen sin og han derre pappafyren. Derfor mener jeg Lilli bør få et med-kjæledyr.
Videoen under viser en kattunge som på toppen av alt snakker samme språk som Lilli.
Hvis ikke denne videoen får moren hennes på glid, så kanskje det får Lilli selv på glid, som i sin tur nok vil få moren hennes på glid også. Vi vet jo alle at det er min kone som vil ta seg mest og best av katten.
Så var Inger Lilli døpt. Hurra!
Dåp var ikke akkurat noen kampsak for meg, men jeg er glad Julie og jeg besluttet oss for å døpe henne, av flere grunner:
Tusen takk til alle som deltok på Inger Lillis dåp, og som på denne måten markerte at de ønsker å være en del av Inger Lillis liv fremover.
Det er selvsagt også rom for mange flere. Gud vet (formodentlig) at hennes mor kan trenge all den bistand hun kan få med en sådan slask til barnefar… (Jeg mener; seeee det slipset da… Rosa?! Slikt kan vanskelig være annet enn et rungende rop om hjelp.)