Etter en ukes ferie p� en solrik stein langt ute i havet føler jeg behov for å reflektere litt rundt jula og miljøet og været og sånn.
Snøfnuggets flukt
Snart er det jul. Det ser bare ikke sånn ut. Varmegrader og grønt gress i desember gir miljøbevegelsen rent vann på mølla, og vi kan la oss fortelle at verden kommer til å gå under. Den kjente astrokjendisen Stephen Hawking kunne nylig melde at vi før eller senere må finne oss andre planeter å bo på. Dessuten skal vi alle dø.
Men alt dette er lenge til. Julekvelden derimot, kommer som vanlig på kjerringa, hvilket vil si at den er her snart og før vi vet ordet av det. Og jul uten snø er som sommerferie uten sol – bortkastede penger. Mange er derfor sinte på juleværet.
Varmt i vannet
På Kanariøyene er det annerledes. Der er det sommerferie hele året, og hvis det mot formodning skulle bli gråvær kan man kjøpe en liter gin for 50 kroner. Til gjengjeld er springvannet enten dyrt eller udrikkelig. Riktignok holder springvannet EU-standard på fravær av bakterier, hvilket norsk springvann ikke alltid gjør. Men prisen er klorsmak fra helvete, og da foretrekker jeg den friske smaken av bakterier. Men samtidig er det veldig hyggelig med litt sol på nepa.
For min del kunne Norge godt ha tilstrebet å bli litt mer Kanari. På mange områder er vi allerede godt på vei. Kanariøyene er fulle av nordmenn og svensker, og det er jo Norge også. Dessverre er det alvorlig mangel på billig sprit her oppe. Og det er ikke akkurat sommervær hele året – ennå.
Godt er det, sier noen. Bare vent, sier miljøbevegelsen. Om noen år er det varmt overalt, og den nye Operaen vil ligge under vann. Den vil i så fall ikke være den eneste bygningen som gjør det. Og da er det kanskje greit at det er blitt litt varmere i været, ettersom mange av oss vil være veldig våte.
Alt går til helvete – fortsatt
I barndommen kunne alle nordmenn få i pose og sekk og bøtte og spann. Snø hver jul, solrike sommerdager og friskt vann i springen. Nå har vi omtrent bare springvannet igjen, og snart ikke det heller. I takt med at vi bytter ut olje og gass på havbunnen med aksjer i atomvåpen og andre hjerteløse forretningsvirksomheter blir friskheten i vannet stadig mer truet. Snart må vi kjøpe vannet vårt på flaske som alle andre. Heldigvis har vi råd til det.
Juletid i et av verdens rikeste land er i første rekke tid for julehandel. Og nordmenn er nesten like flinke til å shoppe som amerikanere. Dessuten holder billige varer fra fjern og nær konsumprisindeksen nede, slik at vi fortsatt har forholdsvis lav rente og dermed kan kjøpe stadig dyrere boliger.
De dyreste boligene ligger i strandkanten. Den som snart kommer til å være under vann. Hvis ikke det gir grunn til ettertanke så vet ikke jeg.
Ha en hjertevarmende julehandel. For de samvittighetsfulle kan jeg anbefale en pakke som piper.
Aah, sommer. Det flyelsmyke sommerregnet bærer endelig det tørre vårstøvet og den beskjedne pollenplagen ømt og forsiktig ned i vår kjære kommunes sinnrike kloakk- og avløpssystem, slik at vi – de joviale, men litt enfoldige innbyggerne i den søvnige, men svært bauhauspittoreske landsbyen Oslo – atter igjen kan trekke pusten dypt og inderlig der vi muntert hippetihopper avsted på fortauene mens vi synger til rytmen av forfriskende regndråper i pannen. Falleri fallera, falleri fallera, falleri fallerifaenmegta. Smil og verden smiler til deg my ass. Sommeren suger – nei, vent. Sommeren spruter.