Tross fullt fokus på pappaperm for tiden har familiens far likevel krefter til å ønske en liten gruppe håndtverkere velkommen til heimen hver morgen. Så langt har arbeidslaget lykkes i å rive ned det meste på familiens bad.
Nå gjenstår bare noen småting, slik som rør og membran og lys og sånn, før familien igjen kan legge skrottene i bløt på behørig vis.
Inntil videre velges ulike provisoriske løsninger. Blant annet har Thoffen funnet seg vel til rette på kjøkkenet.
I dag oppdaget vi hva som skjer hvis vi nyser under vann: Det spruter på pappa. Haha, moro. Utover slike plutselige nyvinninger har vi for tiden en forholdsvis velregulert hverdag heromkring, tross stupbratt læringskurve og alt det der.
Kjernefamilien Rønning Andersen har ennå et stykke igjen til tidsklypen klemmer til for alvor, etter hva man forstår, og godt er det. Foreløpig nytes det som hevdes å være «den rolige fasen» med spedbarnet – før krabbing, før barnehage, før leksehjelp, før musikkskole/fotball/ballett-taxitjeneste, før natteravntjeneste, og lenge før barnet står frem i Dagbladet og avslører sannheten bak myten om en vellykket familie.
Enn så lenge arter hverdagen seg mer eller mindre slik:
Morgenstund er trøtt i grunn
Pappa står opp før hanen har lagt seg, drikker te, spiser toast, kler på seg, fomler seg frem til t-banen i stupmørket, hater alle medpassasjerer som lager lyd, snubler inn på kontoret, drikker kaffe, våkner og durer i vei med dagens uvesentligheter.
Lunsj, hvor var jeg, oi på tide å dra hjem
Tidlig ettermiddag begynner med at pappa løper hjem for å spise sammen med mamma før hun klapper sammen av sult. Deretter er det babytid.
I babytiden er gjerne babyen i hundre (og ti) – synger, roper, klorer og sikler – mens pappa sitter og ser på med et fårete smil. Kos.
Mot slutten av babytid snur imidlertid stemningen brått fra «haha-pappa-er-rar!» til «hvor-i-helvete-blir-det-av-serveringen?!» Da er det godt at man er organisert i team, slik at kona kan sveipe inn fra venstre og dempe gemyttene med litt melk mens pappa setter enda en ny rekord i lynmiksing av grøt.
Topp i bøtta
Etter foring er det på tide med dagens bad. Bading foregår foreløpig i bøtte, hvilket er overraskende praktisk. Babyen sitter nemlig i stabil fosterstilling i bøtta, med sterkt redusert drukningsfare tross ubehjelpelig badevakt. Og hvis hoingen, smilene og sprutingen er indikator på trivsel er det definitivt ikke bånn i bøtta, snarere helt topp.
Sov-gir-ro
Når babyen har badet er pappa ganske klar for å legge seg, men som oftest er det bare babyen som kan. Pappaer har nemlig slikt å gjøre og slikt å føre. Likevel, når babyen sover er det i det minste mulig å høre seg selv tenke, og dette har blitt et luksusgode man tar godt vare på.
Babyen pleier å sovne i svevet mellom stellebordet og sengen, og er således ganske grei å ha med å gjøre om kvelden. Søt som et sukkertøy, stille som en stein.
Dessverre bidrar som regel ikke den tenkevennlige stillheten til at pappa tenker langt nok frem i tid, for han blir som regel sittende litt for lenge med noe unødvendig dill, og ender opp neste morgen like trøtt som morgenen før.
Og slik går nu dagan…
Om litt blir det riktignok helt andre boller, og alle velfungerende rutiner er avlyst. Om litt skal nemlig pappa ha perm. Men først er det jul…
Posted in Pappablogg
Tagged bad, jobb og familie, pappa, Papparefleksjoner, rutine, sove
Her i Badekarmonologene tar vi bading på alvor. Særlig når noe ikke er som det skal (pro tempore: aksjemarkedet). Derfor har vi funnet frem til en oppskrift for å gjøre bading slik det alltid burde ha vært: Enda bedre enn før.
Hvile av god kvalitet er avgjørende for å beskytte sjel og legeme mot hverdagens slitasje. Spa for kroppen og retreat for pappen er poplære løsninger i så måte. Men de kommersielle alternativene funker ikke for meg.
Tilgjengelige spa er gjerne dyrt, dillete og dekadent, mens retreat gjerne er dyrt, dystert og deprimerende.
| Løsning: Andreas introduserer
«Spa(d)et på badet – kroppspleie og sjelesorg for hjemmekjære og gniere.» |