Snufs…

mygg Sammenlignet med min kjære ektefelle sliter jeg ikke veldig mye med hormoner for tiden. Likevel merker jeg at systemet er en tanke ute av balanse etter at jeg nylig trådte inn i farsskapet. Eksempel: Forleden begynte jeg nesten å grine etter å ha drept en mygg.

Riktignok var myggen åpenbart en overhengende fare ettersom den sirklet omkring min nyfødte datter. Men straks trusselen var nøytralisert ble jeg grepet av en stor sorg. Myggen var kanskje selv en mamma, en pappa, eller – snufs – en liten babymygg, tenkte jeg. Og på grunn av onde meg er det nå bare minnene tilbake.

Følelsene tok overhånd en liten stund, og først etter samling i bånn og noen kjappe pusteøvelser klarte jeg å hente meg inn.

Nå gruer jeg meg til å klippe plenen med alle de nyfødte kløverblomstene, og jeg vil ikke engang tenke på eggene i kjøleskapet.

Emosjonell tid, dette.

2 tanker om “Snufs…

  1. Øystein Sjølie

    De største gratulasjoner, med en ny blogg, Andreas (og med nytt familiemedlem for den del). Dette er neppe noen trøst, men du står forhåpentligvis foran mye gråt, både av sorg og glede. Og ikke minst bevegelse. I mange mange år.

    Svar
  2. Andreas

    Takk, Øystein! Jeg begynner å bli mer vant til at følelsene ligger mer oppe i dagen nå. Og det har sine positive sider ved at det gjør livet rikere.

    Svar

Legg inn en kommentar