Smarte folk drikker mer

image

Avholdsbevegelsen seiler ikke akkurat i medvind, og nylig fikk de enda et tilbakeslag. Tidsstudier fra Storbritannia og USA viser at det er en positiv sammenheng mellom intelligens og dragning mot alkohol. Jo smartere de ble oppfattet som barn, desto mer drikker folk når de blir voksne (kilde: Discovery).

Når en er smart legger en merke til ting. Og en må være temmelig tett for ikke å legge merke til at virkeligheten svært ofte kan fortone seg ganske dyster.

Lars Kilevold har for eksempel beskrevet det slik: “Livet er for kjipt, og det regner hele året. Aleine går vi rundt. Livet er for kjipt, og ingen kan forstå det. Det kan’ke være sunt.”

Og George Bernard Shaw har gitt oss løsningen: “Alkohol er bedøvelsen som gjør oss i stand til å tåle livet.”

Men alkohol er mer enn bedøvelse. Jeg er for eksempel nødt til å si meg enig i George Saintsburys analyse: “Det er historiens ubrutte vitnesbyrd at alkoholholdige drikker har blitt brukt av de sterkeste, klokeste, peneste og på alle måter beste folkegrupper gjennom tidene.”

Alkohol og kultur henger nøye sammen. En kan sågar gå så langt som å si at produksjon og nytelse av alkohol er en av de ting som kjennetegner oss som mennesker, og som gjør at vi skiller oss fra dyrene. Vel, ikke avholdsbevegelsen, naturligvis, men oss andre.

I tillegg spiller alkohol også en viktig rolle i religion – et annet særtrekk ved mennesker som art. Alle husker jo historien om bryllupet i Kanaan der Jesus gjorde vann til vin. For noen av oss som tilbrakte år av ungdomstiden på Kristelig Gymnasium var dette en nøkkelbegivenhet i Evangeliet.

Men det er mer, for eksempel fra Forkynneren 8,15: “Jeg har lovprist gleden, for det fins ingen annen lykke for menneskene her under solen enn å spise og drikke og være glad. Dette kan følge dem under strevet i den tiden Gud lar dem leve under solen.”

Gode gamle Bibelen, der altså. Alle kan ha godt av å ha noe å tro på.

Jeg tror jeg tar en øl.

Leave a Reply