Samvirkemafiaen gir seg ikke

PølseDe to partnerne Rolf Sverre Asp og Ove Skaug Halsos tar i dagens DN igjen opp saken om Konkurransetilsynets nei til fusjon mellom Prior og Gilde, etter at deres vurderinger ble hudflettet på lederplass i DN (før dette ble de forøvrig også hudflettet av undertegnede).

Asp og Halsos mener DN har misforstått, og at DN burde sette seg bedre inn i de metodene som benyttes for å skille mellom nære og fjerne substitutter i «konkurransefaglig forstand». Her er de helt på linje med Konkurransetilsynet og andre konkurransemyndigheter verden over.

Problemet er at de – og tydelig konkurranseregulerende myndigheter med dem – ikke er helt på linje med det som er andres virkelighetsoppfatning.

Konkurransetilsynets pussige argument om at Gilde kan bli en konkurrent til Prior i fremtiden kan bare forstås hvis man ser den i lyset av de begrensninger «konkurransefaglig forstand» legger på tenkende mennesker. Jeg fornemmer at jusen her har vist seg å være for trang til å gi plass til fornuften – hvilket ikke er første gang – og at vikarierende argumenter har måttet tre støttende til for å støtte den eneste riktige konklusjon i spørsmålet om Prior og Gilde bør få fusjonere.

Relevant marked?
Econ-marionettene oppgir at den konkurransefaglige metoden som gjerne benyttes i slike spørsmål kalles «avgrensning av det relevante marked». Metoden går i korthet ut på å «vurdere i forhold til hvilke produkter og i hvilket geografisk område konkurransen skjer.» Videre er det slik at «kun aktører i samme relevante marked er konkurrenter i konkurransefaglig forstand.»

Jeg føler meg med dette kallet til å gjenta meg selv:
De to rådgiverne har selv skrevet at Prior i dag lager kyllingpølser, kyllingkarbonader og kyllingkjøttdeig. Er det rimelig å hevde at kyllingkjøttdeig, kyllingkarbonader og kyllingpølser overhodet ikke kan anses som konkurrerende produkter til storfekjøttdeig, storfekarbonader og storfepølser?

Etter mitt skjønn er det noen som har tungt for å definere konkurransearenaen på en måte som svarer til kundenes virkelighet her. Og når jeg sier «noen» så gjelder dette altså folk som benytter seg av begreper som «konkurransefaglig forstand» for å tåkelegge de substansielle vurderingene som har ført oss ut i dette forstemmende villniset.

Som Econ-marionettene selv skriver består metoden av å vurdere i forhold til hvilke produkter og i hvilket geografisk område konkurransen skjer. Men de to går ikke inn på hvilken vurdering som ligger til grunn for å si at ikke storfekjøttdeig, storfepølser og storfekarbonader ikke er nære substitutter til kyllingpølser, kyllingkarbonader og kyllingkjøttdeig. De nøyer seg med å dytte Konkurransetilsynets konkurransefaglige vurderinger foran seg. Men ettersom Konkurransetilsynet heller ikke har gått mann av huse for å forklare forbrukerne hvorfor pølsene de kjøper ikke kan sammenlignes i konkurransefaglig forstand, fremstår henvisningen som et røykteppe over den reelle debatten.

At konkurransetilsynet deler Econs villfarelser er ikke noe argument for noe som helst – det er snarere et problem i seg selv.

Legg inn en kommentar