P�sken er en dekorativ tid

EggAaah, p�ske. Endel�se reportasjer i mediene om fjell, vidde, ski, bilk�, kaniner, p�skeegg, marsipan, appelsiner, kakao, gule gardiner, oppskrifter p� lam til middag, kriminalb�ker, Da Vinci-koden, kritikk av Da Vinci-koden, oppgitthet over kritikk av Da Vinci-koden, dokumentarer som fors�ker � avdekke feil og fakta i Da Vinci-koden, monopol, yatzy, h�respill i radio og en og annen reportasje om at det viser seg � v�re en myte at det er en myte at ingen egentlig drar til fjells i p�sken.

I min verden er ingen av disse elementene sv�rt fremtredende i p�sken, med ett, meget viktig unntak: p�skeegg.

Det finnes to varianter av p�skeegg i min verden:

1. P�skeegg med godter i.
2. P�skeeggeskall til � male p�.

Hver p�ske maler Julie og jeg hvert v�rt p�skeegg. Fra starten av denne tradisjonen klarte jeg � trumfe gjennom at vi skal ha ett tema for hvert �r. Forel�pig har vi hatt et geometrisk m�nster som fellesnevner for de ulike �renes produksjon. I fjor var det firkanter, �ret f�r var det prikker, �ret f�r der igjen var det magebelter og f�rste �ret var det ensfargede egg. I �r er det striper. Ettersom jeg f�ler meg litt gul og bl� for tiden tror jeg nok jeg kommer til � velge en kombinasjon av bl� striper og oker. Men man vet aldri helt sikkert f�r man sitter der, i sannhetens �yeblikk, med penselen i den ene h�nden og egget i den andre. Jeg mener, dette er ikke den type beslutning man skal ta lett p�. Jeg skal tross alt ogs� leve med egget fra 2005 resten av livet, i tillegg til de andre. Og n�r det er t�ffe valg p� gang, da kaller jeg inn magef�lelsen. Svikter aldri.

I tilknytning til eggmalingen spiser vi ogs� snop fra dinosauregg av papp. Det er en litt corny, men likefullt s�rdeles nytelsesrik tradisjon. Hvorfor godter smaker bedre n�r de serveres i egg av papp vet jeg riktignok ikke. Men ikke trenger jeg � vite det heller. Jeg kan rett og slett bare leve med at det er slik, no questions asked. (N�r jeg tenker meg om, s� forekommer det meg plutselig at “hvorfor” i det hele tatt er et ganske overvurdert sp�rsm�l. Hva skal vi egentlig med “hvorfor”? F�r vi noen gang et fullgodt svar p� det sp�rsm�let n�r vi stiller det? Jeg mener, “hvorfor” lever vi. liksom? Ville ikke vedda penger p� at det svaret dukker opp med det f�rste. Hvis du skj�nner hva jeg mener.)

N�vel. S� er julen omsider slutt. God p�ske.

Leave a Reply