Åpenhetens irrganger

Før i tiden måtte staten ty til Politiets overvåkingstjeneste hvis de ville overvåke folk. I dag lager folk mappa si sjæl, på Facebook. Mange er bekymret over utviklingen. De bør ta tyren ved hornene.

Når informasjon først er tilgjengeliggjort via nettet er den aldri helt trygg fra uvedkommende. Åpen informasjon er selvfølgelig fritt vilt. Men også passord kan knekkes.

Du kan heller aldri regne med å bli kvitt uønsket informasjon om deg selv. Svært mye informasjon blir daglig indeksert og lagret i enorme databaser for ettertiden, blant annet av Google og Internet Archive. Du får ikke beskjed om hva som er lagret, og du får ikke muligheten til å reservere deg.

VG ser deg
Den store forskjellen på Orwells 1984 og dagens virkelighet er at det ikke bare er Storebror som ser deg. VG ser deg også. Og naboens sønn med digitalkamera og You tube-konto. Informasjon om deg kan fort bli veldig mye bedre kjent enn du hadde regnet med.

Det var riktignok mulig å kartlegge folk også før nettsamfunnets tid. Kapital har for eksempel kartlagt Norges 400 rikeste i mange år. Jeg har selv vært med på denne jobben et par ganger og kan skrive under på at det ligger mye grundig research og regnearbeid bak listen. Anslagene på formue i Kapitals liste er som følger betydelig nærmere virkeligheten enn skattelistene noen gang vil være. Problemet er at slikt arbeid tar tid, og derfor er det ikke særlig utbredt.

Men dette er i ferd med å endre seg. Mengden av personinformasjon på internett øker, delvis som følge av at folk selv legger det ut, men også gjennom søkemotorindeksering av skattelister og andre nettlekkasjer fra myndighetene.

Det blir samtidig lettere å sette informasjonsbitene sammen og, for eksempel, blåse opp til stor ståhei. De som er så uheldige å bli slik oppmerksomhet til del møter dermed et mer gjennomtrengende og allestedsnærværende offentlig søkelys enn tidligere.

You can run, but you can’t hide
Mest nærliggende alternativ for dem som virkelig frykter og/eller hater offentlighetens søkelys er derfor tilsynelatende å holde seg helt unna nettet og for øvrig gjemme seg så godt man kan, helst i utlandet bak en høy mur.

Personlig tror jeg det beste svaret på et mer gjennomtrengende offentlig søkelys tvert om er mer åpenhet, ikke mindre.

Bli hørt!
Det kan være veldig lurt å spille en aktiv rolle i å forme den offentlige informasjonsstrømmen om deg selv på nettet og andre steder. Er du fraværende risikerer du at andre gjør det for deg, uimotsagt. Beste virkemiddel for å få gjennomslag for din versjon av virkeligheten og dine perspektiver er å gi av deg selv, være aktiv, utadvendt og imøtekommende. Dessuten bør du gi andre folk mulighet til å lenke til dine historier, som dermed vil komme høyere på søkelistene og gjøre din personlige profil mer synlig.

Skal slik aktiv personlig profilering bli vellykket forutsetter det riktignok at du har et bevisst forhold til hva du legger ut av informasjon om deg selv, og om andre. Dette er en læringsprosess hvor den enkelte selv må finne sin komfortsone, forhåpentlig uten selv å måtte erfare alle de dype fallgruvene.

Men å abdisere fra arenaen gir ingen læringseffekt i det hele tatt og du mister vesentlige verktøy til å skape og vedlikeholde givende relasjoner med mennesker omkring deg.

Legg inn en kommentar