Bakgrunn
I en begynnelse
Jeg ble født på Sentralsykehuset i Akershus, og vokste opp på Fjellhamar i Lørenskog kommune, rett utenfor Oslo. Brodern ble født fire år etter. Sammen med ham og et par andre kamerater herjet jeg fritt i nabolaget, til skolen begynte i 1983.
Yngre år
På skolen var jeg regnet som en flink og hyggelig fyr, viser nedtegnelser i fotoalbumet hvor modern noterte store og små begivenheter. Fotball, spilletimer, datatøys og video tok resten av tiden. Ferier tilbrakte familien stort sett på Hvaler, men en og annen gang besøkte vi cowboy-byer Sverige, strender og restauranter i Frankrike og familievenner i USA. Jeg var hovedsaklig en glad gutt.
På toppen av verden
Puberteten var innledningsvis nådeløs, og jeg hadde ikke draget. Overhodet ikke. Derfor begynte jeg å røyke. Det hjalp litt, om ikke på annet så på selvfølelsen. Overgangen til videregående skole i byen ga anledning til å dyrke min nyfunne tøffhet for fullt. Etter hvert fikk jeg til og med dame. I egne øyne var jeg svært belest, beleven og poetisk anlagt. Dessuten hadde jeg (fortsatt i egne øyne) den karakteristisk kule dødsforakt-auraen som skinnjakke, egenskrevne og Stein Mehren-inspirerte dikt, Teddy uten filter og svart kaffe kunne gi en ung mann. Jeg suste av gårde.
Houston, we have a problem
På Universitetet i Oslo og ikke minst i siviltjenesten begynte det å hoste litt i maskineriet. Aha-opplevelsene stod i kø, og for hver nye ting jeg lærte oppdaget også jeg stadig mer som jeg ikke kunne et pip om. Likevel gikk livet fortsatt unna i svingene, og bar-regningene nådde stadig nye høyder. Men mistanken var sådd; kanskje var jeg likevel ikke den postmoderne inkarnasjonen av Humphrey Bogart?
Mørkets hjerte
Modern døde overraskende sommeren 1998. Det vanskelig utdypes på en dekkende måte, så jeg lar forsøket være. I korthet: Livet tok en avgjørende vending.
Samling på bånn og nyorientering
Avstumpet og kynisk som jeg ble fantes det etter hvert bare én ting å gjøre: Jeg begynte på BI. Men det var mer å finne der enn jeg hadde regnet med. Julie for eksempel, verdens mest fantastiske jente. Stabilt forhold, flyttet hjemmefra, kjøpte kjøleskap. Noen vil si at jeg modnet betraktelig.
Der neue Welt
Siste semester på skolen fridde jeg til Julie, og hun svarte ja. (Dette siste til min families store forundring, i og med at hun er en mye finere dame enn jeg normalt burde hatt sjangs på.) Dermed måtte jeg holde tale, noe jeg frykter mer enn å få kateter. Men til alt overmål gikk også det relativt greit.
Etter skolen tok jeg også skrittet over i arbeidslivet. Riktignok et lite skritt, ettersom jeg først begynte i media, noe som neppe kan sies å være en veldig alvorlig jobb. Den passet dermed utmerket til en type med min muntre konfigurasjon. Etter noen år som journalist, hoppet jeg over til den andre siden av bordet. Jeg trives i grunnen godt i rollen som informasjonsrådgiver i fondsbransjen, hvor jeg blant annet får fullt utbytte av min servile legning, kjærlighet til å lage lavmælte nettsider og min velutviklede statistikk-fetisj.
Våren 2006 gikk min kone og jeg til innkjøp av drømmebilen: En grafittgrå Opel Astra 1996 stasjonsvogn. Helt rå bil, med fire hjul, motor, bagasjerom, takstativ, cd-spiller og koppholdere. Høsten 2007 kjøpte vi rekkehus. Med andre ord er jeg i ferd med å finne meg godt tilrette, og livet er stort sett preget av trivsel her i min lille del av den store verden.
|
