Ode til kaffekopp

KaffekoppMorgenstund har sjelden gull i munn. Men det gjør ikke noe, for vi har kaffe i stedet.

Kaffe har som kjent mange variasjoner, fra den italienske espressoen, via moca’en, den nordiske kokekaffen og til den amerikanske “half and half” på ytterste høyre.

I sine “Memoirs for Oblivion” skriver Mahmoud Darwich om kaffen:

There is nothing one could call the taste of coffe; it is not a concept, a concrete object, a thing in itself. Everyone has his own “coffee”, so idiosyncratic that I can judge a man, sense his inner elegance, by the kind of coffee he serves.

I løpet av mitt første tiår som kaffedrikker har jeg gradvis utviklet en spesiell forkjærlighet for grovmalt kaffe tilberedt i fransk presskanne. Desverre får man sjelden tak i slik kaffe i utelivet. Tidligere, når jeg løp omkring mellom byens caféer og barer på febrilsk jakt etter kjærlighet, kunne jeg irritere meg over det frysetørrede skvipet man blir presentert på stadig flere steder. Men den tiden er forbi, og nå som jeg er hjemfallen til samboerskapets lune rede kan jeg rolig nyte min kaffe uten å gå på akkord med personlige preferanser. Noe jeg da også gjør.

Takk for kaffen, gud, hvem du nå enn er. Amen.

Leave a Reply