Mer kostmetisk lovgivning. Hurra.

Universitetet i Oslo

Regjeringen forslår ytterligere lovfesting av akademisk frihet, nå også forstått som ansatte ved universiteter og høyskolers rett til å velge emne og metode for forskning eller utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet.

Hm, blir det på marginen økt bruk av tidsbegrensete prosjektstillinger med avgrenset forskningsmandat i akademia nå, mon tro?

Det er dog uklart om dette gir de fast ansatte akademikerne i romslig definerte stillinger rett til å forske på «ingenting spesielt» resten av karrieren.

Tungt ansvar
Men, med på lasset følger samtidig plikt til å offentliggjøre resultatene, og ansvar for at de holder et høyt faglig nivå. Jøss. Det var da voldsomt.

Knallhardt tilsyn?
Ettersom departementet er veldig fornøyd med institusjonenes nåværende praktisering og utøvelse av akademisk frihet innenfor de nåværende rammebetingelsene (også kalt hvileskjær) legges det ikke opp til jevnlig ransaking av institusjonenes praksis.

Det er også litt uklart hva sanksjonene for eventuelle brudd på akademisk frihet vil være, for eksempel hvis institusjonene i større utstrekning velger å utføre oppdragsfinansierte studier med superhemmelig innhold.

Inspirerende fremskritt
I lovpropen skrives følgende: «Departementet vil presisere at en lovfesting ikke vil innebære en endring av dagens rettstilstand, og en lovfesting vil heller ikke få økonomiske konsekvenser i form av rett til økt finansiering eller forskningsressurser til den enkelte ansatte.»

Dermed har vi fått ytterligere presisert en lov som «styrker og klargjør» ting for de som leser den. Måtte den lenge leve.

Hakk i beltet til kunnskapsministeren som har foretatt seg noe så imponerende som å foreslå presiseringer til en ny lov. For ikke å snakke om utvalget som har brukt mye tid og krefter på å komme så langt som til et så presiserende, klargjørende og styrkende lovforslag som dette.

Og nå: Sirkus!

Legg inn en kommentar