Langt der ute

Ikke sjelden fortoner norsk utenriksdekning seg som et casestudium i lattervekkende metodefeil: ”Dette har hendt. Utlandet preges av forvirring. Vår reporter har nylig vært på besøk blant innfødte. To på gaten bekrefter at de stusser litt over både det ene og det andre.”

Aktuelt eksempel: En norsk journalist i en rosa avis er for tiden på rundtur i USA for å snakke med tilfeldig forbipasserende om amerikanske valgkampsaker.

Mandag kunne vi lese at kvinner i Wyoming stusser over John McCains valg av visepresidentkandidat. Hvordan har man funnet ut det? Vel, journalisten har intervjuet BÅDE en servitrise og en mamma som ikke kan forstå hvorfor McCain valgte kvinnen Sarah Palin. Så derfor. Nemlig. Interessant.

Tirsdag følger rosa-avisen opp med en sak fra South Dakota. Der intervjues hele to kilder til, denne gang om abortstriden. Til tross for at begrepet strid indikerer to parter med ulikt syn er begge kilder pussig nok imot retten til fri abort. En ung mann har tenkt til å bruke sin stemme for å spare kvinner for denne rettigheten, mens en eldre kvinne regner med at guden hennes vil gripe inn. Forklaringen på at dette spørsmålet er spesielt aktuelt i South Dakota er ifølge kvinnen at folk der er veldig modige. Godt å vite.

Er det dette man kaller ”seriøst fotarbeid” i utenriksjournalistkretser nå for tiden? Det holder liksom ikke å snakke med drosjesjåføren på vei fra flyplassen til hotellbaren lenger?

En pedant ville kanskje kastet bort tiden med slitsomme begreper som representativitet og signifikans før vedkommende konkluderte med at saken er ”noe å skrive hjem om”, som det heter på folkemunne. Men i nyhetsjournalistikken ser man stort på slike ting. Man kan ikke risikere å forvirre publikum med masse forbehold eller slite dem ut med en reell drøfting av et sakskompleks.

I samme ånd kan jeg herved melde at E24-spaltister synes norske mediers ”on site” utenriksdekning er rasende festlig. ”Det er jo unektelig en viss underholdningsverdi i den sjarmerende ubehjelpeligheten i de såkalte rapportene fra fjern og nær. ”Stemningen i Beijing er forventningsfull før OL” blir dessverre ikke en mer troverdig påstand av at den kan bekreftes foran kamera av en ekte kineser, men det er jo morsomt at mange utenriksreportere ser ut til å tro det. Likeledes er den slette og likeglade utførelsen av meningsløst arbeid en inspirasjon for de av oss som streber etter en bedre balanse mellom jobb og fritid. Dessuten er det alltid godt for arbeidsmiljøet å ha noen andre yrkesutøvere å le av i lunsjen,” sa en E24-spaltist akkurat nå.

Tatt i betraktning denne praksisen for kildeutvalg er det forunderlig at ikke norske utenriksredaksjoner i større grad har oppdaget potensialet som ligger i blogger. Istedenfor å måtte slite og slepe seg frem til servitriser og abortmotstandere i obskure delstater langt vekk kan man heller dekke saken i ro og mak fra sin egen stue. En eller to personlige blogger fra området er alt man behøver.

Bloggeren La Shawn Barber stusser for eksempel også over valget av Palin. Hun er dessuten ”afrikansk-amerikaner”, men hevder likevel at ingenting ”i, på eller under jorda” kan overbevise henne om å stemme på Barack Obama. Hvorfor intervjue en bitter servitrise når La Shawn både har kulere navn og morsommere kommentarer som attpåtil kan plukkes rett fra nettet?

Nettet har dessuten mer å by på: Hva med å intervjue en isbjørn som støtter Obama? De finner du ikke mange av offline, og isbjørner er dessuten godt nyhetsstoff.

Det er kanskje ikke så relevant hva en enkelt isbjørn mener, men når informasjonsverdien uansett er lik null kan man like gjerne maksimere underholdningsverdien, spør du meg.

Eller blir det kanskje for åpenbart useriøst?

Denne kommentaren er også publisert i E24.

OPPDATERING: Trygt plassert i fedrelandet har nettjournalist Andre Clark Utvik i NA24 begått en meget god nyhetssak om en viktig valgkampsak.