Evalueringen av Oljefondet nærmere trygg havn

For tiden krydrer min kone og jeg tilværelsen blant annet med å se gamle episoder av den britiske komiserien “Yes, minister”. Tilfeldigvis utgjør serien etter min mening et interessant bakteppe til en sak Trym Riksen nylig omtalte på sin NA24-blogg: Evalueringen av Oljefondets aktive forvaltning. 

Riksen skriver at julefreden må være sjeldent sterk i Norge ettersom nylig avleverte ekspertanalyser av aktiv forvaltning i og utenfor oljefondet ikke ennå har resultert i en kø av kommentarer fra mediafolk og politikere. “Det nye året vil sikkert endre på det,” skriver Riksen.

Men ikke engang Riksens bloggolega, Lars Haakon Søraas har i skrivende stund kommentert en eneste av rapportene, trass i at han gjennom 2008 og 2009 markerte seg som en iherdig kritiker av Oljefondets aktive forvaltning. Jeg har heller ikke registrert noen tilrop fra Frps stortingsbenk, som også har markert seg som kritikere i kjølvannet av tapene som materialiserte seg som følge av den aktive forvaltningen i 2008.

Det er kankje ikke så rart, ettersom det er en anseelig mengde med svært gjennomarbeidet, empirisk velfundert og nyansert materiale man skal tygge gjennom før man kan sette seg ned og kommentere de nylig leverte ekspertanalysene og Norges Banks egen vurdering. Det kan muligens forklare forsinkelsen i kommentarstormen, slik Riksen antyder.

Men min vurdering er at analysene som er fremlagt snarere bidrar til å løfte debatten til et nivå som rett og slett er for krevende for den taletrengte offentligheten. De populistisk slagkraftige konklusjonene, som for eksempel at Oljefondet bør gå over til passiv forvaltning fordi det er billigere og aktiv forvaltning “ikke slår markedet”, har lite å hente i den grundige gjennomgangen som er gjort.

Etter en innledende snartitt er mitt inntrykk at den massive dokumenthaugen som ble fremlagt tilsynelatende først og fremst gir solid støtte til status quo.

Og det er her “Yes, minister” kan gi et interessant perspektiv på saken. Vi kan nemlig ha vært vitne til et klassisk embetsmesterverk der et tiltakende følsomt politisk tema blir tilført en så stor dose dokumentasjon at det blir altfor ressurskrevende å stable på bena tilsvarende solid støtte til et avvik fra gjeldende praksis.

Det igangsettes en evaluering og oppfordres sterkt til åpen og bred debatt. Selv professorene som står bak den ene analysen oppfordrer konkret til offentlig debatt om forvaltningen. Samtidig sørges det for at debattens premisser er så kvelende at de færreste har krefter til å delta. Åpenhet og lukkethet på en og samme tid.

Man kan mene mye om utfallet, men det ser fra mitt ståsted uansett ut som imponerende god opinionsnavigering fra embetsverkets side.

Oppdatering 18. januar: DN tar debatten om oljefondet, med innlegg fra Trym Riksen, Lars Haakon Søraas/Morten Josefsen og dagens lederartikkel, samt et dobbeltsidig intervju med NBIMs Yngve Slyngstad. DN oppsummerer det best i sin lederartikkel:

Det er godt mulig at Finansdepartementet, i tråd med ekspertgruppens råd, bør legge listen høyere når det gjelder målingen av resultatene. Men det bør ikke være til hinder for at fondets forvaltere fortsatt skal bruke hodet. “Å være en av verdens største investorer med lukkede øyne, er vanskelig å anbefale,” sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad til DN. Det er det ikke vanskelig å være enig i.

Bærum kommune deltar i samtalen

Via Pål Hivand fikk jeg melding om at Bærum kommune har lansert en blogg for å engasjere innbyggerne i samtale om kommunens nye kommunikasjonsstrategi.

BÆRUMbeta blir Bærum kommunes blogg om den nye offentlige kommunikasjonen – samtalen, framfor monologen. Bloggen er informasjonavdelingens Ã¥pne arena for læring og utvikling i forbindelse med utviklingen av en ny kommunikasjonsstrategi.

Samtidig håper vi den skal være en kime til utvikling, høyttenkning og eksperimentering med en ny forvaltning, som er mer lydhør, åpen og samarbeidende enn tidligere.

Veldig bra tiltak!