Gårsdagens største begivenhet på nettet var lanseringen av Apples iPad. Den etterlengtede tablet’en vil utvilsomt gi ny giv i markedet for surfe-, lese- og underholdningsbrett. Digitalt innhold har med dette tatt enda et viktig skritt mot godstol- og sofapotetsegmentet.
Maskinvaren i iPad er ikke revolusjonerende, operativsystemet er ikke revolusjonerende, programvaretilbudet er ikke revolusjonerende – delvis fordi Apple har revolusjonert dette området allerede med iPod Touch og iPhone. iPad er simpelthen en utvidelse av det fantastiske Apple-grensesnittet til en mer naturlig skjermstørrelse. Og det ser fantastisk ut.
Vi har hatt tablet-pc’er i mange år, men de har ikke akkurat tatt verden med storm. Mitt håp er nå at det samme vil skje med tablet-formatet som skjedde med smartphone-formatet ved introduksjonen av iPhone: Mange nye, og bedre modeller vil komme på banen ettersom de andre produsentene vil løpe hverandre ned i forsøket på å lansere den neste “iPad-killeren”.
Så utsiktene til å kunne nyte nettinnhold på stadig mer komfortable måter er gode. Men hvordan ser fremtiden ut for innholdsprodusentene?
Anders Brenna gir en god analyse av dette i Kampanje. Brennas konklusjon er at iPad ikke representerer noen redning for nyhetsmedier som ønsker å ta seg betalt for elektronisk nyhetsformidling, men at det er muligheter i formatet likevel:
Jeg tillater meg å komme med en anbefaling: Sats på å levere innhold til både Kindle og Apple. Dersom pengesekken er stor nok, kan det være greit å lage spesialtilpassede utgaver for iPad, men iPhone forblir den viktigste mobile plattformen for nyheter. Ikke lag noe som bare virker på den store utgaven, og ikke hør på nostalgikerne som vil ha noe som ligner på papiret.
iPad redder ikke pressen, men den er nok et skritt i riktig retning for de av mediebedriftene som tenker riktig. Den vil åpne dører, men så blir det opp til hver enkelt å utnytte mulighetene.
Amen.
Fagforbundet 3f i Danmark har gjennomført en Eyetrack-studie som gir noen ikke helt revolusjonerende, men likefullt gode anbefalinger for nyheter på web, informasjonstekster og bilder. Verdt en titt.
Du finner den her (pdf).
Her er en kortversjon av anbefalingene om nettnyheter:
- Skriv korte tekster, under 250-300 ord.
- Definer en fast nyhetsmodell for nyhetene pÃ¥ nettsiden. Gjenkjennelse av struktur, lengde og oppbygging gjør rask navigasjon og oppfattelse av innholdet vesentlig enklere. Modellen som anbefales kalles “3 x 3 x 3â€:
- Et avsnitt er 3 linjer
- En seksjon med mellomoverskrift er 3 avsnitt
- En nyhet omfatter tre seksjoner med hver sin mellomoverskrift
- Plasser overskrift og ingress øverst, også før bildet. Bruk ekstra stor fontstørrelse på begge disse elementene for ytterligere å signalisere viktigheten.
- Skill ut fakta eller oppsummering av fakta i egen faktaboks med punktlister.
- Billedteksten bør i likhet med tittel og ingress inneholde nøkkelord og det sentrale budskapet i artikkelen, ettersom billedteksten er en viktig inngang til innholdet for mange lesere.
Bo Mikael har skrevet en interessant sak i danske eJour hvor han stiller opp noen suksesskriterier for nyhetsnettsteder:
- Bred redaksjonell profil
- Hurtighet
- Komplett nyhetsbilde
- Mange nisjer (Ã¥ dykke videre ned i)
Et hovedpoeng jeg tar med meg fra artikkelen er at tradisjonelle mediers (sykelige) opptatthet av ekslusive oppslag gir lite mening pÃ¥ nettet. PÃ¥ nettet handler det om Ã¥ motivere brukeren til Ã¥ legge ens nettsted som sin faste “port of call”, og da blir det viktig Ã¥ kunne tilby et komplett nyhetsbilde, som sÃ¥ brukeren kan dykke videre ned i.
Sagt på en annen måte: Å gire redaksjonen mot å skape eksklusive stoppeffektsaker til forsiden kan kanskje selge en papiravis (men i stadig mindre utstrekning), mens det ikke er noen vinnerstrategi for et nettsted.
Mer kvalitet på nett
Men dette betyr ikke at kvaliteten på nettnyheter er dårligere enn hva vi finner i andre kanaler. Tvert i mot, vil jeg hevde. Nettet består ganske riktig av mye søppel, men tilfanget av innhold av meget høy kvalitet (skyhøyt over normalen i norsk dagspresse) er så enormt på nettet at ingen vil klare å fordøye alt fortløpende. Se tidligere innlegg for noe mer rabling om dette.
Min erfaring tilsier at nettnyheter gir et mer dekkende og dynamisk nyhetbilde, de er dyktigere på kildehenvisning, de er flinkere til å vise publikum vei også til andre kilder, de er flinkere til å trekke inn flere perspektiver (gjennom relaterte saker etc.), og de er i stand til å rette opp en feil på en etterrettelig måte.
Det er heller ikke slik, som så ofte hevdes, at papiravisene er nødvendige som motorer for nyhetsbildet. Det er ofte slik at saker ser ut til å oppstå i en papiravis, for så å ta veien videre ut på nettet. Men det er ingenting som tilsier at nyhetsstrømmen vil stoppe opp hvis papiravisen tas ut av verdikjeden.
Nyhetsstrømmen vil simpelthen begynne på nettet. Hvorfor? Fordi brorparten av sakene i nyhetsbildet stammer fra kildene, ikke redaksjonens gravende virksomhet. En dypere diskusjon av dette temaet finner du hos Anders Brenna.
Den (tidvis skamløst oppskrytte) gravende journalistikken er dessuten ikke utelukkende et papirfenomen, Gode kommentarer og analyser er heller ikke noe man må kjøpe papiraviser for å få tilgang til. Nettjournalister løser slike oppgaver minst like godt.
PÃ¥ mitt jobb- og interessefelt gjør de det ikke bare like godt, men desidert best. Av alle som kommenterer og rapporterer fra finansmarkedene i det norske nyhetsbildet er den mest etterrettelige, den grundigste, den mest selvstendige, og mest produktive pÃ¥ omrÃ¥det utvilsomt nettjournalisten Are Slettan, og han jobber for NA24 – fra Connecticut i USA.
Nett = nettverk
Svært mye av det aller mest interessante innholdet i papiravisene stammer ikke fra redaksjonen i det hele tatt, men fra eksterne bidragsytere. Mange av disse har skjønt at det kan være lurt å gjøre sine skriverier tilgjengelige på egne nettsteder, til stor glede for de som finner deres innsikter, innfall og utfall av interesse.
Og her er vi inne på det andre hovedpoenget med Mikaels artikkel: Et vinnernettsted kjennetegnes ved at det vellykket integrerer innhold fra nisjepartnere med spesialistkompetanse på ulike tema.
Overlegen bredde og dybde i samme kanal samtidig – er det mulig?
Ja, men bare på nettet.
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS