Straks, i henhold til revisjons- og rådgivningsselskapet Öhrlings Pricewaterhousecoopers i E24.se.
De trekker frem at flere nye leseplater, som gir god brukeropplevelse, nå har kommet ut på markedet til en pris som er til å leve med for mange. Brukeropplevelse og pris har vært avgjørende barrierer for mange foreløpig. Prognosen er at markedet for e-bøker kommer til å ta helt av innen i perioden frem til 2012.
Til det er det bare å tilføye: Hurra.
E24.se får samtidig frem at forlagene er bekymret for opphavsretten til sitt materiale. Dem om det. Mengden av tilgjengelig materiale fra andre kilder enn de tradisjonsbundne forlagene begynner allerede å bli overveldende.
Før eller senere…
Nettverkseffekten er tregstartet, men nÃ¥r den først passerer sÃ¥kalt “kritisk nivÃ¥” (eller “tipping point”) er veksten svært sterk frem til metningspunktet. Motoren er en positiv spiral av stadig flere e-bokplater – flere e-boklesere – mer e-bokmateriale – nyere og bedre e-bokplater osv.
Forlag som er for bekymret for opphavsretten til å delta i det gryende e-boksalget vil kunne få store problemer med marginene hvis prisene på alle slags utgivelser presses ned og de ikke har dimensjonert sin infrastruktur eller utviklet kompetanse til å konkurrere i e-bokmarkedet.
Utvalget av klassiske verker pÃ¥ engelsk har lenge vært eksepsjonelt godt, blant annet gjennom The Gutenberg Project. Dessuten støtter mange av platene programvare som gir mulighet til Ã¥ generere egne e-dokumenter (for eksempel utmerkede Mobipocket, som kan kjøres parallelt pÃ¥ pc, mobil, palm og e-bokplater med synkronisert bibliotek). Kombinert med mulighet til Ã¥ notere pÃ¥ skjermen kan dette vise seg Ã¥ være en “killer app” for proffbrukere.
Forøvrig:
Har tidligere skrevet om dette:
Det var to ting jeg ikke fikk med i g�rsdagens innlegg om avisens fremtid, men som i h�yeste grad h�rer med:
Noe vokser, men det er ikke avis
SSBs relativt ferske rapport om “Kultur og mediebruk i endring” dokumenterer flere interessante tendenser i mediebruken siden 1991 som har v�rt flittig diskutert de siste �rene.
- Boklesing har tatt seg opp (og prisene har g�tt ned, pocketutgaver mer utbredt).
- Papiraviser leses av en stadig mindre andel av befolkningen
- TV holder stand som fremste opium for folket
- Nettbruk har kommet som en rakett inn i mediehverdagen de siste 10 �rene og har allerede passert radio
- Blant de unge er det TV og Internett som dominerer (kanskje gj�r man begge deler samtidig, og i �kende grad ser man ogs� TV p� nettet)
Unge debatterer p� nettet
Artikkelen i Vox Publica om medievaner og deltakelse i samfunnsdebatten, som viser at 18-29-�ringene er mer interessert enn de andre aldersgruppene i � ytre seg p� nettet. Halvparten av denne gruppen klikker seg inn p� debattsidene i en nettavis hvis de vil si sin mening om en sak de er opptatt av.
Olav Anders �vreb� skriver ogs� i artikkelen:
For de etablerte massemediene er det nok ogs� interessant at s�pass mange blant 18-29-�ringene gjerne ytrer seg p� egne blogger og debattsider som ikke tilh�rer en nettavis, alts� helt utenom medienes tilbud.
Konserverende mediepolitikk
En kan tilf�ye at disse dataene i tillegg setter norsk mediepolitikk i et interessant lys. M�let for pressest�tten er blant annet � legge til rette for samfunnsdebatten gjennom papiravisene. Men de unge velger ikke � debattere gjennom papiravisene som det offentlige holder kunstig liv i. Fremtidens demokratibygging g�r for lut og kaldt vann, mens det offentlige bruker alle penga p� respirator til milj�skadelige fortidsminner.
Det er skrevet f�r, men vi trenger likefullt fortsatt en ny mediepolitikk (se blant annet her og her).
Herremagasinet Esquire anmelder i dag Per Pettersons bok Ut å stjæle hester.
Og han skrytes fullstendig opp i skyene:
You don’t put down Norwegian Per Petterson’s new novel, Out Stealing Horses. Well, sometimes you do, because you have to, like when you’re heading to the bathroom or to a sale at The Container Store. But you don’t really, at least not in your head, because Petterson’s prose sticks with you. Which is quite a feat since it was originally written in a language you don’t know by a man you’ve never heard of.
Dermed er Per Petterson større enn Ibsen noensinne har vært. Ikke verst.
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS