Ikke helt, men stykkevis og delt

Dette er en klassiker, men verdt å gjenoppfriske fra tid til annen: Man må ikke nødvendigvis skrive veldig korte tekster på nett. Man kan skrive både langt og kort – samtidig. Dessuten: Det KAN være litt ekstra penger å hente i lange og gode artikler.

Fredrik Wackå skrev nylig:

Det mest envisa missförståndet kring bra innehåll på webb och intranät är att det ska vara kort. “Inga långa texter, folk läser inte”. Glöm det. Skriv hur långt du vill, men skriv uppdelat.

Som Wackå skriver må man skille mellom to typer lesing på nett:

• Scanningen er et lesemønster som kjennetegner jakten pÃ¥ relevant informasjon. Vi leser overskrifter, leter etter nøkkelord, lenker etc.
• Men vi slutter Ã¥ scanne nÃ¥r vi har funnet den informasjonen vi er pÃ¥ jakt etter/som griper vÃ¥r interesse. Data viser faktisk at vi da leser nøyere og lengre tekster pÃ¥ nett enn i for eksempel papiraviser.

Nøkkelen ligger i å hjelpe leseren til raskt å avgjøre om en har funnet det en leter etter, eller om en må lete videre i strukturen. Her er scannbare overskrifter, sammenfattende ingresser, gode bilder/bildetekster etc. avgjørende elementer.

Men hvis du lager et nettsted kun bestående av overskrifter og korte resymeer (slik som for eksempel HegnarOnline), blir det fort noe veldig blodfattig og dilettantisk over det hele. Et nettsted for brødhuer, vil mange raskt konkludere. Noen ganger vil man ha mer – mye mer.

Jacob Nielsen gir følgende oppskrift i diskusjonen lang versus kort tekst:

If you want many readers, focus on short and scannable content. This is a good strategy for advertising-driven sites or sites that sell impulse buys.

If you want people who really need a solution, focus on comprehensive coverage. This is a good strategy if you sell highly targeted solutions to complicated problems.

But the very best content strategy is one that mirrors the users’ mixed diet. There’s no reason to limit yourself to only one content type. It’s possible to have short overviews for the majority of users and to supplement them with in-depth coverage and white papers for those few users who need to know more.

To nivåer – to inntektsmodeller?

Ligger det i denne urgamle (fra 2007!) visdommen en kime til redning for inntektsdepriverte innholdsprodusenter? Gi korte tekster til massene, og tilby dybde (mot betaling) for de spesielt interesserte.

Det undrer meg at ikke for eksempel DN forsøker seg på en slik modell, nettopp for å skille seg skarpere fra en lettpåtå-konkurrent som HegnarOnline. Kjappe resymeer til massene, og full tilgang til abonnentene. FT ser jo ut til å trives godt med dette systemet.

JonblOGG har også skrevet om dette, og jeg er for øvrig enig med ham.

Are Slettan: Er journalister viktige?

Are Slettan har en glimrende kommentar om betydningen av “kvalitetsjournalistikk” for
lønnsomheten i en avis. Bør leses. Et høydepunkt er:

Trykking og distribusjon av papiraviser er ikke bare dyrt, det er også en virksomhet med klare stordriftsfordeler og høye barrierer mot nye aktører. Derfor er konkurransen i papiravisbransjen mindre intens enn i mange andre bransjer. Dette er virksomheter som har det investorhøvdingen Warren Buffett kaller «bred vollgrav». […]

Det er primært grepet om logistikken som har vært avgjørende for det gode liv i papiravisene.

Annonsørene og leserne har derimot betalt dyrt og hatt begrensede valgmuligheter.

Internett snur denne situasjonen på hodet. Her er barrierene mye lavere, produksjonen er enkel, distribusjonskanalene åpne for alle, og tilfanget av innhold enormt.

Exit Aamodt – enter Ryssdal?

Kjell Aamodt fratrer som konsernsjef i Schibsted fordi han er sliten. Dette duker for en av de desidert mest interessante rekrutteringsprosessene i norsk mediebransje. Aamodt har vært den sentrale strategen bak moderne Schibsted. Etterfølgeren  fÃ¥r en solid utfordring.

Aamodt har blant annet hatt noen friske diskusjoner med redaksjonell stab rundt om i konsernet, senest om papiravisdød. Særlig papiravisfolkene har derfor blandede følelser for ham.

Men om ikke lenge kan de komme til å tenke tilbake på tiden under Aamodt som en god tid. For det første er hukommelsen ingen historiker, men en poet. Dessuten kan etterfølgeren bli nødt til å være enda hardere mot papiravisene enn Aamodt har vært.

Prognose
Mitt tips til etterfølger: Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Classified Media.

OPPDATERING 14.5.2009: Ryssdal ansatt som ny toppsjef i Schibsted, tiltrer 1. juni.