Utarmede medier bedre kunnskapsformidlere?

Handelshøyskolen BI er fornøyd med at akademikere kommer lettere til orde i massemediene. Men mangel på kvalitetskontroll kan påføre både mediene og akademia omdømmetap som svir.

“Mediekrise og redaksjonell utarming gjør at journalistene stadig oftere søker mot forskerne for å få uavhengige og faglige innspill og nye perspektiver. Det økende innslaget av forskerne og akademikere som eksperter i ulike saker bidrar til økt til faglig kvalitet, uavhengighet og nye perspektiver i journalistikken,” skriver kommunikasjonsdirektør Janne Log ved BI på Kampanje.com.

Log refererer også til en undersøkelse i regi av Norsk Redaktørforening hvor også redaktørene etterlyser enda flere innlegg fra eksperter, og hvor fire av fem redaktører oppgir at det fremdeles er for få fagfolk og andre med særlig faglig kunnskap som er synlige i samfunnsdebatten.

Ekspert og ekspert fru Log
At BI scorer bra på at deres faglige ansatte er profilert i mediene er jo fint for Log (og meg, jeg har nemlig studiepapirer fra blant annet BI). Men det er ikke alltid like imponerende resonnementer som ropes fra glassmonteret oppe i Nydalen.

Et spesielt lite imponerende eksempel var da førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI mente at nasjonen burde legge ned Oljefondet og sette pengene i banken. (For omtale se blant annet Are Slettan.)

Mye av det som kommer fra akademia holder høy kvalitet, men mitt inntrykk av medienes bruk av ekspertkilder er ikke så entydig positivt som Logs.

Vi var begge innom temaet på denne tiden i fjor, og da som nå synes jeg mange “eksperter” slipper for lett unna med sine resonnementer til tider. Dette skader både medienes og akademias troverdighet.

Som jeg skrev i fjor: “Ingen er tjent med at ren synsing og annet tøys kringkastes til hvermansen med et akademisk stempel, kanskje mest fordi det vil undergrave troverdigheten til de akademikerne som faktisk har gjort en jobb og har noe vesentlig å melde.”

Stol ikke på ekspertene
På nyåret 2009 dukket temaet opp igjen i forbindelse med noen kritiske refleksjoner Svein Egil Omdahl gjorde seg om medienes bruk av eksperter. I min omtale av refleksjonene tilføyde jeg en teori om at medienes bruk av “eksperter” ikke kommer til å endre seg fordi ekspertene og mediene har interesse av at skuespillet fortsetter som før.

Log bekrefter denne antakelsen når hun skriver at “medienes økte bruk av forskere og eksperter gir utdannings- og forskningsintitusjonene økt synlighet. Og det viser seg at medienes økte bruk av forskerne også gir utdanningsinstitusjonene et omdømmeløft.”

Det omdømmeløftet vil kunne vise seg å bli kortvarig hvis verken medier eller akademia selv fører tilstrekkelig kvalitetskontroll med det som kringkastes.

– Journalistiske skiller viskes ut

Martin Huseby Jensen i Journalisten har tatt en prat med Norges desidert beste og mest leseverdige blogger, Are Slettan. Slettan sier som vanlig mye interessant, deriblant dette om sammensmelting av roller i mediene:

– Journalister vil jobbe i formater som i dag kalles blogger, slik jeg gjør. Samtidig vil folk som ikke egentlig er journalister, drive med noe som minner mistenkelig om journalistikk.

– Samtidig ser jeg innen mine stoffområder at mye av det beste kommentar- og bakgrunnsstoffet nå kommer på blogger og skrives av folk som ikke er journalister. Jeg bruker like mye tid på å lese blogger som på tradisjonelle medier.

Les gjerne også mine fattige refleksjoner om dette temaet:

• Kommunikasjonsroller smelter sammen.

Are Slettan: Er journalister viktige?

Are Slettan har en glimrende kommentar om betydningen av “kvalitetsjournalistikk” for
lønnsomheten i en avis. Bør leses. Et høydepunkt er:

Trykking og distribusjon av papiraviser er ikke bare dyrt, det er også en virksomhet med klare stordriftsfordeler og høye barrierer mot nye aktører. Derfor er konkurransen i papiravisbransjen mindre intens enn i mange andre bransjer. Dette er virksomheter som har det investorhøvdingen Warren Buffett kaller «bred vollgrav». […]

Det er primært grepet om logistikken som har vært avgjørende for det gode liv i papiravisene.

Annonsørene og leserne har derimot betalt dyrt og hatt begrensede valgmuligheter.

Internett snur denne situasjonen på hodet. Her er barrierene mye lavere, produksjonen er enkel, distribusjonskanalene åpne for alle, og tilfanget av innhold enormt.