Opp med hodet, media

Esquire publiserte for en stund siden en liten enquete hvor ulike kjendiser som har vært delaktige i dystre nyheter bidro med et lyst perspektiv på livet. Etter opplagsfallet for de norske papiravisene ble kjent nylig synes jeg det passet å minne om følgende sitat fra sjefen i New York Times:

When I talk to groups of journalists these days about the state of our business, I feel like a motivational speaker in a hospice. But the truth is, we are living through an explosive period of innovation, as experienced journalists team up with tech-savvy colleagues and our own readers to enrich the collection and presentation of news.

A few recent examples: the exciting hybrid journalism we have produced by having pros sort through amateur feeds from Iran, the interactive graphics and document-sharing technology that have turned readers into participants, and the gorgeously vivid quality of online photojournalism.

Bill Keller, Executive editor, The New York Times

Nytt år – ny prognose

I tilknytning til et årsskifte er det alltid en hel masse mas i mediene om snøen som falt i fjor og alt det flotte og alt det fæle som kanskje kommer til å falle i hodet på oss i løpet av kalenderåret som kommer.

Men selv om det kan være både fornuftig og fornøyelig å ta en vareopptelling fra tid til annen (dog er én gang i året kanskje litt sjelden i mange sammenhenger), så er det til tider vel mye synsing av det slaget de fleste vanskelig kan ha nytte eller glede av.

Ifølge Dagens Næringsliv i dag advarte da også Paven nylig mot å tro på magiske spådommer om fremtiden, herunder økonomiske prognoser. Det hindret dog ikke samme avis fra å dekke forsiden på samme utgave med ekspertprognoser som tilsier frisk verdistigning på Oslo Børs det kommende året. Julaften 2009 hadde DN en forside hvor et ekspertpanel mente 2010 ville bli et vanskelig år for næringslivet og børsen ikke ville stige særlig mye.

Det sies at man ikke skal skyte på pianisten, men iblant er det fryktelig fristende. Særlig når pianisten tilsynelatende improviserer fritt og likegyldig i dyp pillerus.

Uansett er det de gamle som er eldst, og den gamle Paven bidrar ifølge DN, tross Pavens egne advarsler, med en prognose for 2010 som trolig er tuftet på Pavens mange år med ymse erfaringer: Det blir et mer eller mindre bra år.

Den prognosen er i hvert fall skuddsikker, dog ikke mye annet.

Utarmede medier bedre kunnskapsformidlere?

Handelshøyskolen BI er fornøyd med at akademikere kommer lettere til orde i massemediene. Men mangel på kvalitetskontroll kan påføre både mediene og akademia omdømmetap som svir.

“Mediekrise og redaksjonell utarming gjør at journalistene stadig oftere søker mot forskerne for å få uavhengige og faglige innspill og nye perspektiver. Det økende innslaget av forskerne og akademikere som eksperter i ulike saker bidrar til økt til faglig kvalitet, uavhengighet og nye perspektiver i journalistikken,” skriver kommunikasjonsdirektør Janne Log ved BI på Kampanje.com.

Log refererer også til en undersøkelse i regi av Norsk Redaktørforening hvor også redaktørene etterlyser enda flere innlegg fra eksperter, og hvor fire av fem redaktører oppgir at det fremdeles er for få fagfolk og andre med særlig faglig kunnskap som er synlige i samfunnsdebatten.

Ekspert og ekspert fru Log
At BI scorer bra på at deres faglige ansatte er profilert i mediene er jo fint for Log (og meg, jeg har nemlig studiepapirer fra blant annet BI). Men det er ikke alltid like imponerende resonnementer som ropes fra glassmonteret oppe i Nydalen.

Et spesielt lite imponerende eksempel var da førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI mente at nasjonen burde legge ned Oljefondet og sette pengene i banken. (For omtale se blant annet Are Slettan.)

Mye av det som kommer fra akademia holder høy kvalitet, men mitt inntrykk av medienes bruk av ekspertkilder er ikke så entydig positivt som Logs.

Vi var begge innom temaet på denne tiden i fjor, og da som nå synes jeg mange “eksperter” slipper for lett unna med sine resonnementer til tider. Dette skader både medienes og akademias troverdighet.

Som jeg skrev i fjor: “Ingen er tjent med at ren synsing og annet tøys kringkastes til hvermansen med et akademisk stempel, kanskje mest fordi det vil undergrave troverdigheten til de akademikerne som faktisk har gjort en jobb og har noe vesentlig å melde.”

Stol ikke på ekspertene
På nyåret 2009 dukket temaet opp igjen i forbindelse med noen kritiske refleksjoner Svein Egil Omdahl gjorde seg om medienes bruk av eksperter. I min omtale av refleksjonene tilføyde jeg en teori om at medienes bruk av “eksperter” ikke kommer til å endre seg fordi ekspertene og mediene har interesse av at skuespillet fortsetter som før.

Log bekrefter denne antakelsen når hun skriver at “medienes økte bruk av forskere og eksperter gir utdannings- og forskningsintitusjonene økt synlighet. Og det viser seg at medienes økte bruk av forskerne også gir utdanningsinstitusjonene et omdømmeløft.”

Det omdømmeløftet vil kunne vise seg å bli kortvarig hvis verken medier eller akademia selv fører tilstrekkelig kvalitetskontroll med det som kringkastes.