Jeg synes reklamefolk litt for ofte er låst i megafon-modus.
Det har oppstått mye hoo-hah på weben i kjølvannet av at AntiSweden vant gull i kategorien Beste nettsted på årets Gulltaggen. Se blant annet diskusjon hos Fredrik Nilsen, Nina Furus geriljablogg og Kjøkkenfesten. Jeg har bidratt med noen innspill fra mitt ståsted, og min vurdering er at byråer som opplever årets pris for beste nettsted som et forbilde for fremtidige webdesignprosjekter vil få meget store problemer.
(mer…)
Dette er en klassiker, men verdt å gjenoppfriske fra tid til annen: Man må ikke nødvendigvis skrive veldig korte tekster på nett. Man kan skrive både langt og kort – samtidig. Dessuten: Det KAN være litt ekstra penger å hente i lange og gode artikler.
Fredrik Wackå skrev nylig:
Det mest envisa missförstÃ¥ndet kring bra innehÃ¥ll pÃ¥ webb och intranät är att det ska vara kort. “Inga lÃ¥nga texter, folk läser inteâ€. Glöm det. Skriv hur lÃ¥ngt du vill, men skriv uppdelat.
Som Wackå skriver må man skille mellom to typer lesing på nett:
- Scanningen er et lesemønster som kjennetegner jakten på relevant informasjon. Vi leser overskrifter, leter etter nøkkelord, lenker etc.
- Men vi slutter å scanne når vi har funnet den informasjonen vi er på jakt etter/som griper vår interesse. Data viser faktisk at vi da leser nøyere og lengre tekster på nett enn i for eksempel papiraviser.
Nøkkelen ligger i å hjelpe leseren til raskt å avgjøre om en har funnet det en leter etter, eller om en må lete videre i strukturen. Her er scannbare overskrifter, sammenfattende ingresser, gode bilder/bildetekster etc. avgjørende elementer.
Men hvis du lager et nettsted kun bestående av overskrifter og korte resymeer (slik som for eksempel HegnarOnline), blir det fort noe veldig blodfattig og dilettantisk over det hele. Et nettsted for brødhuer, vil mange raskt konkludere. Noen ganger vil man ha mer – mye mer.
Jacob Nielsen gir følgende oppskrift i diskusjonen lang versus kort tekst:
If you want many readers, focus on short and scannable content. This is a good strategy for advertising-driven sites or sites that sell impulse buys.
If you want people who really need a solution, focus on comprehensive coverage. This is a good strategy if you sell highly targeted solutions to complicated problems.
But the very best content strategy is one that mirrors the users’ mixed diet. There’s no reason to limit yourself to only one content type. It’s possible to have short overviews for the majority of users and to supplement them with in-depth coverage and white papers for those few users who need to know more.
To nivåer – to inntektsmodeller?
Ligger det i denne urgamle (fra 2007!) visdommen en kime til redning for inntektsdepriverte innholdsprodusenter? Gi korte tekster til massene, og tilby dybde (mot betaling) for de spesielt interesserte.
Det undrer meg at ikke for eksempel DN forsøker seg på en slik modell, nettopp for å skille seg skarpere fra en lettpåtå-konkurrent som HegnarOnline. Kjappe resymeer til massene, og full tilgang til abonnentene. FT ser jo ut til å trives godt med dette systemet.
JonblOGG har også skrevet om dette, og jeg er for øvrig enig med ham.
Martin Huseby Jensen i Journalisten har tatt en prat med Norges desidert beste og mest leseverdige blogger, Are Slettan. Slettan sier som vanlig mye interessant, deriblant dette om sammensmelting av roller i mediene:
– Journalister vil jobbe i formater som i dag kalles blogger, slik jeg gjør. Samtidig vil folk som ikke egentlig er journalister, drive med noe som minner mistenkelig om journalistikk.
– Samtidig ser jeg innen mine stoffområder at mye av det beste kommentar- og bakgrunnsstoffet nå kommer på blogger og skrives av folk som ikke er journalister. Jeg bruker like mye tid på å lese blogger som på tradisjonelle medier.
Les gjerne også mine fattige refleksjoner om dette temaet:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS