Ikke helt, men stykkevis og delt

Dette er en klassiker, men verdt å gjenoppfriske fra tid til annen: Man må ikke nødvendigvis skrive veldig korte tekster på nett. Man kan skrive både langt og kort – samtidig. Dessuten: Det KAN være litt ekstra penger å hente i lange og gode artikler.

Fredrik Wackå skrev nylig:

Det mest envisa missförståndet kring bra innehåll på webb och intranät är att det ska vara kort. “Inga långa texter, folk läser inte”. Glöm det. Skriv hur långt du vill, men skriv uppdelat.

Som Wackå skriver må man skille mellom to typer lesing på nett:

• Scanningen er et lesemønster som kjennetegner jakten pÃ¥ relevant informasjon. Vi leser overskrifter, leter etter nøkkelord, lenker etc.
• Men vi slutter Ã¥ scanne nÃ¥r vi har funnet den informasjonen vi er pÃ¥ jakt etter/som griper vÃ¥r interesse. Data viser faktisk at vi da leser nøyere og lengre tekster pÃ¥ nett enn i for eksempel papiraviser.

Nøkkelen ligger i å hjelpe leseren til raskt å avgjøre om en har funnet det en leter etter, eller om en må lete videre i strukturen. Her er scannbare overskrifter, sammenfattende ingresser, gode bilder/bildetekster etc. avgjørende elementer.

Men hvis du lager et nettsted kun bestående av overskrifter og korte resymeer (slik som for eksempel HegnarOnline), blir det fort noe veldig blodfattig og dilettantisk over det hele. Et nettsted for brødhuer, vil mange raskt konkludere. Noen ganger vil man ha mer – mye mer.

Jacob Nielsen gir følgende oppskrift i diskusjonen lang versus kort tekst:

If you want many readers, focus on short and scannable content. This is a good strategy for advertising-driven sites or sites that sell impulse buys.

If you want people who really need a solution, focus on comprehensive coverage. This is a good strategy if you sell highly targeted solutions to complicated problems.

But the very best content strategy is one that mirrors the users’ mixed diet. There’s no reason to limit yourself to only one content type. It’s possible to have short overviews for the majority of users and to supplement them with in-depth coverage and white papers for those few users who need to know more.

To nivåer – to inntektsmodeller?

Ligger det i denne urgamle (fra 2007!) visdommen en kime til redning for inntektsdepriverte innholdsprodusenter? Gi korte tekster til massene, og tilby dybde (mot betaling) for de spesielt interesserte.

Det undrer meg at ikke for eksempel DN forsøker seg på en slik modell, nettopp for å skille seg skarpere fra en lettpåtå-konkurrent som HegnarOnline. Kjappe resymeer til massene, og full tilgang til abonnentene. FT ser jo ut til å trives godt med dette systemet.

JonblOGG har også skrevet om dette, og jeg er for øvrig enig med ham.

– Journalistiske skiller viskes ut

Martin Huseby Jensen i Journalisten har tatt en prat med Norges desidert beste og mest leseverdige blogger, Are Slettan. Slettan sier som vanlig mye interessant, deriblant dette om sammensmelting av roller i mediene:

– Journalister vil jobbe i formater som i dag kalles blogger, slik jeg gjør. Samtidig vil folk som ikke egentlig er journalister, drive med noe som minner mistenkelig om journalistikk.

– Samtidig ser jeg innen mine stoffområder at mye av det beste kommentar- og bakgrunnsstoffet nå kommer på blogger og skrives av folk som ikke er journalister. Jeg bruker like mye tid på å lese blogger som på tradisjonelle medier.

Les gjerne også mine fattige refleksjoner om dette temaet:

• Kommunikasjonsroller smelter sammen.

Nyttige anbefalinger fra Eyetrack-studie

Fagforbundet 3f i Danmark har gjennomført en Eyetrack-studie som gir noen ikke helt revolusjonerende, men likefullt gode anbefalinger for nyheter på web, informasjonstekster og bilder. Verdt en titt.

Du finner den her (pdf).

Her er en kortversjon av anbefalingene om nettnyheter:

• Skriv korte tekster, under 250-300 ord.
• Definer en fast nyhetsmodell for nyhetene pÃ¥ nettsiden. Gjenkjennelse av struktur, lengde og oppbygging gjør rask navigasjon og oppfattelse av innholdet vesentlig enklere. Modellen som anbefales kalles “3 x 3 x 3”:
  • Et avsnitt er 3 linjer
  • En seksjon med mellomoverskrift er 3 avsnitt
  • En nyhet omfatter tre seksjoner med hver sin mellomoverskrift
• Plasser overskrift og ingress øverst, ogsÃ¥ før bildet. Bruk ekstra stor fontstørrelse pÃ¥ begge disse elementene for ytterligere Ã¥ signalisere viktigheten.
• Skill ut fakta eller oppsummering av fakta i egen faktaboks med punktlister.
• Billedteksten bør i likhet med tittel og ingress inneholde nøkkelord og det sentrale budskapet i artikkelen, ettersom billedteksten er en viktig inngang til innholdet for mange lesere.