Suksessformel for superTweets
Ah, so it goes: Via en retweet fra Anders Brenna av en tweet fra Terje Wold fant jeg en blogg av Tammy Erickson som diskuterer hvordan man gjør twittringen sin mer interessant. Jeg synes det er gode poenger i Ericksons artikkel og jeg har derfor fritt oversatt dem og utbrodert litt etter eget forgodtbefinnende:
-
IKKE spy ut banale detaljer, slik som:
er våken. Lager kaffe. Klør meg i r…..
-
Gi verdi til omtale av dine opplevelser ved å dele dine refleksjoner om og reaksjoner på dem, slik som:
noterer atter en gang at 4 lange timer søvn irriterende nok ikke er tilstrekkelig. Må… ha… blå… java… Få opp farta, vannkoker&#¤%$!
-
Del gjerne overraskende, uvanlige og pussige observasjoner, slik som:
kan meddele at tygging av to spiseskjeer malt kaffe ikke er like tilfredsstillende som en kopp ferdig brygg, men definitivt raskere
-
Del gjerne tanker, sitater, dikt og beskrivelser som betyr noe for deg, slik som:
oppmuntres av Fran Lebowitz’: “Life is something that happens when you can’t get to sleep.”
Hovedpoenget til Erickson er at twitterkontoen din bør formidle det du opplever når du stopper opp i hverdagen og lukter på blomstene i veikanten, noe som er nærmere poesi og Haiku enn nyhetsmeldinger og sms-beskjeder.
Kort kortversjon: Twitter bør være gjennomtenkte underfundigheter fra livets landevei.
Hvis man legger til lenker (der det er mulig) til de tingene som får en til å stoppe opp i hverdagen har man kommet langt på vei.
Da blir suksessformelen som følger:
Opplevelse/underfundighet/gullkorn
+ refleksjon/følelse/kommentar
+ eventuell lenke
= SuperTweet
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS