Avisdød et gode for offentligheten
Dagens Næringsliv Etter Børs kjører for tiden en serie om ulike finansieringsmodeller for gravende journalistikk. I dag handler det om konsekvensene av avisdød. I likhet med dagens fjes, Øystein Stray Spetalen, mener også jeg at avisdød vil være av det gode for offentligheten.
DN har spurt Øystein Stray Spetalen om han vil bruke sitt medieofferfond til å støtte gravende journalistikk. Svaret de fikk er trolig representativt for mange ressurssterke miljøers forhold til norske medier:
“Når vi ser historiske eksempler på medienes gale fremstillinger og skjuling av informasjon i politiske og viktige saker i samfunnet vil papiravisens død kun bety en styrking av ytringsfriheten. Det meste av informasjonsflyten vil komme i andre kanaler som YouTube, Google, Facebook og internett-aviser. Nå får enda flere mennesker anledning til lett å spre sine budskap og informasjon uten det historiske monopolet de store avisene har hatt på meninger og problemfremstillinger,” skriver Spetalen.
Han mener det vil være en fordel når “den historiske silingen” av informasjon i papiravisene opphører og at dette “vil være til stor forbedring for demokratiet”, i henhold til DN.
Spetalen har et poeng – avisdød er bra
Personlig er jeg ikke direkte uenig med Spetalen (noe som er en litt uvant følelse).
Jeg har omtalt en beslektet problemstilling et par ganger tidligere, nemlig at mange medieaktører synes å mene at pressen spiller en unik og viktig rolle som “gatekeepers” og “watchdogs”.
Pressen spiller definitivt en rolle som “watchdogs” – innimellom – men de er ikke alene om det, og det er ingen ting som tilsier at offentligheten vil være uten gatekeepers og watchdogs dersom papiravisene skulle forsvinne.
Snarere tror jeg, i likhet med Spetalen slik jeg tolker ham, at papiravisenes død vil være en fordel for offentligheten fordi det vil frigjøre verdifulle ressurser som i dag kastes bort på å produsere søppel.
Norge har for mange aviser som for få er villige til å betale for. Pressestøtte og momsfritak gjør at disse overlever til tross for at det er for få få som opplever innholdet som tilstrekkelig verdifullt til å dekke produksjonskostnadene. Men ressursene spres for tynt, og vi har mange små og svake redaksjoner istedenfor noen få og ressurssterke redaksjoner.
Restrukturering i form av avisdød vil styrke de mediehusene som overlever, og gjøre dem bedre i stand til å fylle sin selvpålagte samfunnsrolle.
Samtidig vil menneskelige ressurser og kapital kunne omdirigeres til andre miljøer som bidrar minst like mye som mediehusene til den kritiske offentlighet, slik som non-profitorganisasjoner, institutter, interessegrupper, forskere og andre ekspertmiljøer.
Tidligere beslektet omtale
Mediene gjorde bare som de pleier: Det var mange som sviktet i opptakten til finanskrisen. Men akkurat mediene skuffet ikke noe mer enn de pleier. Å tro at mediebransjen noen gang vil kunne tiltros en rolle som varsler/vaktbikkje/vekter er like naivt som å tro på avkastning uten risiko. Det ville vært en fallitterklæring om vi som samfunn skulle vedtatt å outsource ansvaret for en kritisk offentlighet til en sterkt subsidiert underholdningsindustri.
Mediene i utakt med virkeligheten: Pressen er en bransje på lik linje med andre. Den har bare vanskelig for å akseptere det selv. Middelaldrende menn (og noen ytterst få kvinner) med redaktørtittel har ikke monopol på ytringsfrihet og en åpen demokratisk samtale. Pressen er en viktig aktør – ofte også en konstruktiv, utfordrende og spennende aktør – men ingen forvalter av den “objektive sannhet”. For at det skal bli noe stell på det, må vi delta alle sammen.
Redd offentligheten: Ta saken i egen hånd: Den journalistiske integritet er etter enkeltes sigende truet av at journalister har venner, blant annet i kongefamilien. Men sannheten er at det ikke finnes noen spesiell journalistisk integritet. Heldigvis trenger vi den heller ikke.
Dan Gillmor: La oss kvitte oss med illusjonen om uhildede medier: I manifestet The End of Objectivity (Version 0.91) fremmer Dan Gillmor noen interessante tanker om uhildede medier. Han, i likhet med meg, tror ikke noe på det. De eksisterer ikke, og pressen bør slutte å dytte idealet om å være uhildet foran seg. Det finne nemlig gode alternativer.
Vi gjentar – uhildete medier finnes ikke: Hos Poynter skriver Geneva Overholser om hvordan ingen medier kan sies å være uhildet, noe de etablerte tydelig har veldig vondt for å få med seg. Hennes gjennomgang er god.
Media er aldri uhildet og det er helt fint: Mer fra Jay Rosen. I en spørsmål og svar-runde utbroderer Jay Rosen i Pressthink sin mening om “Media bias”.
Relaterte saker:
- Redd offentligheten: Ta saken i egen hånd
- Gode nyheter: en god ide
- Gratis aviser til 18-Ã¥ringer?
- Avisenes død
- Hvordan kvele en avis

Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS