Forbilledlig forbanna?
Hylende hissigpropper vekker ikke tillit, men noen ganger kan det kanskje likevel lønne seg å fremstå som utilregnelig og blind av ektefølt raseri.
Are Slettan gjorde meg nylig oppmerksom på en saftig skyllebøtte fra en informasjonssjef i et amerikansk oljeleteselskap. Som respons på en tvilsom figurs forsøk på å manipulere selskapets aksjekurs kom informasjonssjefen blant annet med følgende grovkornete frase:
You are a scum of the earth, a creepy-crawlie who should have been locked away and the key thrown away too so that you rot away like the dung heap you are. […] You are nothing more than an internet pirate, a low-life manipulator who is out to profit by your dishonest, fraudulent, slanderous and cowardly methods. Up yours.
Kraftig kost, der altså.
Ikke tillitsvekkende, men effektivt?
Are Slettan påpeker rimelig nok at den slags reaksjonsmønster hos ledende ansatte i en virksomhet ikke vekker den dypeste tillit. Hans slutning er at utblåsningen derfor skader selskapet.
Selv er jeg ikke helt sikker. Utblåsningen vil jo tiltrekke seg oppmerksomhet, hvilket tjener til å sette et sterkere søkelys på den tvilsomme fyrens virksomhet enn om reaksjonen hadde vært mer distansert og profesjonell.
Det betyr jo ikke at det er lurt å hisse seg opp, som regel. Men unntaksvis kan det være nødvendig med ekstreme virkemidler for å sette ting i sitt rette perspektiv.
Dessverre fremstår man veldig defensiv i slike tilfeller, men i PR kan det å vise mennskelig svakhet (som kontrast til profesjonell styrke) gi gevinst i form av sympati og identifikasjon. Sympati skal ikke undervurderes.
Notabene: Ingen vil deg vel, men først og fremst seg selv
Uansett er følgende påminnelse fra Slettan svært betimelig:
Generelt er det viktig å merke seg at det i dagens nettverden florerer store mengder finansinformasjon fra folk som har en annen agenda enn å informere deg som leser.
Noen vil gå så langt som å si at ALL finansinformasjon (utover lovpålagt regnskapsrapportering, kanskje) har en annen agenda enn å informere de som leser. Vi bør derfor alltid ha insentivene til avsender i mente når vi leser. For eksempel:
-
En journalist lever av å tiltrekke seg oppmerksomhet (så journalister har en tendens til å overdrive og dramatisere).
-
En finansdirektør lever av å levere gode resultater (så finansdirektører har en tendens til å skjønnmale).
-
En investor lever av å kjøpe billig (fra andre) og selge dyrt (til andre) (så investorer har en tendens til å lyve andre rett opp i trynet).
-
En megler lever av at du kjøper og selger (så meglere har en tendens til å mene at du bør kvitte deg med alt du eier og kjøpe alt du ikke eier, uansett hva det er, til enhver tid, gjerne flere ganger om dagen.)
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS