Medienes “eksperter”

Leste nylig en interessant refleksjon av Sven Egil Omdal om medienes bruk av eksperter,  og da især prognosemakere innen økonomi og finansmarkeder. Hele artikkelen er verdt en titt, men her er noen highlights fra konklusjonen:

Oppsummert er de største svakhetene ved medienes ukritiske bruk av eksperter:

1. At ekspertisen er omstridt uten at vi redegjør for hvor omstridt den er. Svært mye av den journalistikken som bruker såkalte eksperter, er enkildejournalistikk hvor kilden raskt ville blitt motsagt om vi tok en ekstra telefon. Dermed ville saken bli mer komplisert, men sannsynligvis også mer korrekt.

2. At vi ikke tar hensyn til at ekspertisen spriker sterkt selv innenfor kjente sannsynlighetsrammer, jevnfør de 15 som ble intervjuet av DN på et relativt rolig tidspunkt, men som likevel var oppsiktsvekkende uenige.

3. At de kjente sannsynlighetsrammene jevnlig blir sprengt i filler og at ekspertisen da gÃ¥r med i smellet, uten at vi minner leserne eller seerne om at dette har skjedd før. I stedet formidler vi forsikringer om at det ikke kan skje igjen. Helt til i fjor høst sa børsekspertene at krakket i ‘29 ikke kunne gjenta seg fordi bankene nÃ¥ har langt bedre verktøy for risikostyring. Modellene er svært sofistikerte og bygger pÃ¥ enorm datakraft, som raskt vil justere eventuelle tendenser til krakk, lot vi ekspertene si. Men sÃ¥ viste det seg altsÃ¥ at disse modellene var laget av folk som ikke visste at det finnes svarte svaner.

4. At vi oppfører oss som vi ikke har arkiver, ved ikke å sjekke hva våre intervjuobjekter har uttalt om samme tema tidligere, og konfrontere dem med dette, eller i det minste gjøre lytterne oppmerksomme på at så vel Evjenth som Rybrand – og mange andre med dem – har bommet kapitalt nettopp på de områdene hvor vi stadig bruker dem som eksperter.

Ved å motvirke disse fire svakhetene, vil vi få færre oppslag som kategorisk slår fast at renten kommer til å gå opp eller ned, at boligene blir billigere eller dyrere, eller at oljeprisen kommer til å gå til himmels eller til bunns. Hva gjør vi så?

Tja, kanskje vi kunne lage bedre journalistikk om hvordan tingene faktisk er, heller enn å publisere usikre spådommer om hvordan de vil bli.

Jeg har en teori om hvorfor medienes bruk av “eksperter” ikke kommer til å endre seg: Ekspertene og mediene har interesse av at skuespillet fortsetter som før.

Spådommer om fremtiden er klikkhoresaker. De genererer treff/lesere. Det spiller ingen rolle for journalisten om kilden får rett eller tar feil (ikke skyt budbringeren, liksom). Det spiller heller ingen rolle for spåmakeren at spådommen slår feil (det er vanskelig å spå om fremtiden, liksom).

Sammen er de dynamitt kinaputt. Et lite futt her og et lite futt der. Til tider litt underholdende, men i lengden… [Skuldertrekk]

Relaterte saker:

1. Utarmede medier bedre kunnskapsformidlere?
2. Ekspertvitner
3. Akademedia
4. Mediene gjorde bare som de pleier
5. Ny utgave av eJour.dk