Akademedia

Kommunikasjonsdirektør Janne Log ved Handelshøyskolen BI har en interessant refleksjon i gårsdagens Dagbladet (ikke tilgjengelig på nett):

Akademisk tabloid

Norsk Redaktørforening og MandagMorgen har foretatt en undersøkelse blant redaktørene for å finne ut hvordan redaktørene ser på den nye mediehverdagen (MandagMorgen nr 30). Denne viser at redaktørene er bekymret både over kommersielt fokus og tabloidiseringen:

Tre av fem mener den største trusselen mot medienes redaksjonelle frihet i dag er eierens krav til økonomisk avkastning.

Fire av fem er helt enig eller litt enig i at det brukes for mye tid på journalistikk som handler om kjendiser og uvesentligheter.

Samtidig viser det seg at samtlige redaksjoner som er økonomisk presset, i stadig større grad bruker akademikere som eksperter eller kronikører. Både finans- og miljøkrisen har fått nye perspektiver og blitt mer interessant ved ny kunnskap. Spesialistkompetanse innen økonomi, etikk, historie, juss, medier og teknologi får på den måten allmenngyldig interesse.

Fremveksten av nettmedier forsterker denne utviklingen. Nettmediene muliggjør utdypninger og presiseringer ved linker og endringer og fungerer derfor godt for akademikerne. Redaktørene mener at dette er veien å gå: Fire av fem redaktører mener at det fremdeles er for få fagfolk og andre med særlig faglig kunnskap som er synlige i samfunnsdebatten.

Så får vi håpe at det betydelige samfunnsbidraget akademikerne tilfører ved sin brede deltakelse i samfunnsdebatten også vil bidra til å øke deres anseelse i det norske samfunnet. På den måten sikrer vi en relevant mediedebatt også på sikt.

BÃ¥de og
På mitt interesseområde har BI-akademikere vært meget aktive de siste årene, blant annet i debatten om finansiell rådgivning og ulike spareprodukter.

Generelt er jeg tilhenger av at akademikere bør tilføre mer av sin kompetanse til allmennheten, ikke bare gjennom massemedier, men aller helst gjennom egne, bredt anlagte kanaler, slik som blogger, nettsider, populærvitenskapelige bøker etc.

En akademiker som ikke jobber bevisst med egne kanaler, men bare svermer med journalister, kan neppe sies å være genuint opptatt av kunnskapsformidling. PR-kåt er nok mer nærliggende diagnose, etter mitt skjønn.

Når det gjelder ekspertenes opptreden i media synes jeg før øvrig de slipper litt for lett unna med sine resonnementer til tider. Hvis det skal være slik at akademikerne tilkjennes en større plass i spaltene til norske redaktører, bør redaktørene følge opp med å bemanne sin redaksjon med folk som er i stand til å utfordre akademikerne på det de har å melde.

Det er mye rart som surrer omkring i akademia. Ingen er tjent med at ren synsing og annet tøys kringkastes til hvermansen med et akademisk stempel, kanskje mest fordi det vil undergrave troverdigheten til de akademikerne som faktisk har gjort en jobb og har noe vesentlig å melde.

Relaterte saker:

1. Utarmede medier bedre kunnskapsformidlere?
2. Are Slettan: Er journalister viktige?
3. På sporet av nye medier
4. Nettangsten lever – og dreper?