Papiret kan lære nettet noe viktig

Det er en utfordring for nettbasert innholdsformidling å gi flyktige brukere et kjapt inntrykk av at dette er verdt å bruke litt tid på. Denne utfordingen kan man møte på ulike måter.

JonblOGG har et interessant innlegg om Papirdistribusjon som miljøversting, der han blant annet viser til et annet interessant innlegg fra Plinius om mangelen på argumenter for statssubsidiert papirdistribusjon. Jeg er hjertens enig med begge to (se tidligere innlegg om samme tema). JonblOGG og Plinius er uansett vel verdt å lese.

JonblOGG etterlyser et miljøregnskap for henholdsvis papir og elektronisk versjon av tidsskrifter. En svensk undersøkelse fra 2007 er det nærmeste jeg kommer i farten. Den slår fast at e-papir vil være den mest miljøvennlige løsningen. Men jeg er ikke helt overbevist.

Til tross for at jeg støtter konklusjonen om at papir er en teknologi for innholdsdistribusjon som vi bør redusere bruken av så mye som mulig synes jeg det er viktig å ta med seg et moment som taler til papirets fordel:

Verdt papiret det er trykket på
Når en ønsker å rakke ned på det trykte ord kan man (foreløpig) si at "det ikke er verdt papiret det er skrevet på".

Men stikk i strid med hva dette uttrykket signaliserer kan papiret faktisk tilføre innholdet verdi. Og grunnen er at papiret koster noe, i noen tilfeller koster det svært mye.

Når man velger å trykke noe på dyrt papir sender man et signal til mottakeren: Dette er viktig. Viktig nok til å forsvare trykkekostnaden.

Signalet reflekteres i mottoet til en av verdens mest profilerte aviser The New York Times ("All the news that’s fit to print")

Nettet mangler signaleffekt
Som Plinius skriver er marginalkostnaden ved å distribuere innhold på nett nær null. Dette gjør at mer innhold kan distribueres i større omfang enn tidligere. Det gjør også at det innholdet som er på nett i utgangspunktet ikke tilkjennes noen verdi av brukerne.

Et utbredt eksempel er såkalte "meg og katten min"-blogger, hvor brukeren har opprettet en gratis bloggkonto og lastet opp noen bilder av katten og skrevet noen innlegg om at vindusposten er favorittplassen i huset nest etter sandkassa på kjøkkenet.

Så hvordan kan vi signalisere verdi på nettet?

Bruk nettmulighetene til å berike innholdet
En mye brukt metode er å sprite opp innholdet ved å appellere til de mest basale sinnskreftene våre, slik som frykt, sexdrift, flokktilhørighet og behovet for adspredelse (overskrifter om sex, mord, kreft, barnerov, skandale, kjendiser og søte dyr fungerer tydeligvis godt – gjerne i kombinasjon).

Dette tror jeg er et skråplan lukt i fortapelsen. Det betyr ikke at det ikke vil være penger i det, men verken klikkhorer eller tradisjonelle prostituerte blir særlig rene av å bade i penger.

Det er etter mitt skjønn grunn til å advare unge håpefulle journalistspirer mot at denne virksomheten over tid kan gå ut over både selvrespekt og sjelsevner. Andres respekt har journalister generelt aldri hatt særlig mye av. (Ikke vi PR-folk heller for den saks skyld.)

Jeg vil heller anbefale en annen metode: Bruk nettets muligheter fullt ut til å gjøre innholdet rikere enn det ellers ville vært, gjennom bilder, video, interaktiv grafikk, lenker, mulighet for deling og kobling mot sosiale nettverk og andres samtale.

Dette tror jeg er både vanskeligere å kopiere og mer givende for brukeren over tid.

Grunnen til at det signaliserer verdi er at det er tidkrevende, kostbart og vanskelig å gjøre godt.

Relaterte saker:

1. Formatendring handler om alt annet enn størrelsen på papiret
2. Leser skriften på veggen, ikke papiret
3. Å være først er ikke viktig
4. E-papir slår nettet på miljø
5. Er det papiret eller innholdet som er poenget?