Etter tabloid kommer A4?

DagensMedier kan melde at neste utvikling i format blir overgang fra tabloid til A4-format.

Det tror ihvertfall fagmedarbeider for utvikling i trykte medier på danske Center for Journalistikk og Efterutdannelse (CFJE), Peter From Jacobsen.

Spennende tanke
Personlig synes jeg ideen er tiltalende. Rent visuelt kan A4-formatet tvinge avisene til en mer oversiktlig og ren fremstilling av sakene. Mange nyhetsmagasiner opererer jo i dette formatet med hell allerede, og det er ingen grunn til at ikke dagsaviser også vil finne seg til rette i det.

Selv leser jeg innimellom DN i A4-format ettersom jeg laster ned pdf-versjonen, og tidvis printer ut enkeltsider for å lese, vise til andre, kludre på og arkivere. Det er merkelig nok mye mer behagelig enn å lese tabloidversjonen.

Men urealistisk i massemediene
Utfordringen med formatet er annonseplass. Mindre papir betyr mindre plass til annonser, og mindre inntekter.

Og så lenge innholdsproduksjon koster masse penger, er det lite sannsynlig at dagsavisene ser seg tjent med å skalere ned formatet.

De tenkende mediers format
For nisjemedier som primært lever av abonnementsinntekter tror jeg dette formatet har mye for seg.

Erfaringene med det fra min tid i Mandag Morgen var veldig gode, både å jobbe med i praksis og i den visuelle formidlingen av innhold formatet legger føringer for. Det er rett og slett ikke plass til noe særlig “sirkus-layout” i et A4-format.

På sitt beste gir det et betydelig mer seriøst preg enn tabloid-formatet. A4 vil kanskje over tid kunne vokse frem som de “tenkende mediers” format.

Relaterte saker:

  1. Blir Aftenpostens tabloid en kioskvelter?
  2. Den lange halen kommer til norske bladhyller
  3. Nettredaktørens tid kommer
  4. Internett TV kommer
  5. Formatendring handler om alt annet enn størrelsen på papiret

3 kommentarer til “Etter tabloid kommer A4?”

  1. Av Andreas H. LUnde om 3.12.2007

    Mindre papir betyr mindre plass til annonser, og mindre inntekter. ==>

    Mindre papir betyr mindre plass til annonser, som betyr at avisen kan bli utsolgt/tom for annonseplasser, som igjen betyr høyere priser på annonseplassene?

    Gjelder det jeg har lært om prissetting, etterspørsel og tilbud i denne sammenhengen også?

    Just a thought…

  2. Av Andreas H. Lunde om 4.12.2007

    Kom akkuat på det, Tyler Brûlé (Monocle) skrev noen linjer om fremtidens aviser i desember-utgaven. Forrige ugave brukte også mye plass på papiraviser.

  3. Av Andreas om 21.12.2007

    Hei Andreas. Beklager sent svar.

    Det du har lært om prissetting høres svært fornuftig ut, og vil trolig gjelde i denne sammenhengen også. Jeg var nok i overkant bredpenslet i min formulering.

    Du har trolig helt rett i at mindre plass til annonser i hver enkelt utgave vil gi høyere pris på den annonseplassen som er igjen, alt annet likt.

    Men jeg tror at selv om antallet lesere holder seg konstant, så vil den reduserte plassen som A4-layoutet gir til annonser ikke kunne veies fullstendig opp av prisøkning på gjenværende annonseplass.

    Et argument for prisøkning overfor annonsørene vil kunne være at de står mer i fred og kommer tydeligere frem, men dette argumentet gjelder også på tabloid hvis man bestiller en helside.

    Gitt samme antall lesere vil man vanskelig kunne ta samme pris for en hel A4-side som for en hel tabloid-side, ettersom den visuelle gjennomslagskraften er mindre.

    Men også andre faktorer spiller inn, naturligvis. Det kan gjøre det vanskelig å isolere effekten av formatomleggingen.

    Antall konkurrenter i markedet på begge sider av bordet er et viktig moment (i oppgangstider er det mange som vil annonsere, i nedgangstider er det få – hvis alle avisene legger over til A4 samtidig vil det gi en annen tilpasning fra kundene enn om en enkelt aktør gjør det på egenhånd).

    Tilfanget av substitutter, i form av internett eller andre reklamekanaler spiller også inn. Internett er en reklamekanal i vekst, papir er en reklamekanal som ikke er i særlig vekst.

    I tillegg vil profileringen av papirproduktet kunne spille en rolle. Et produkt som tilbyr kos og avslapning for høytutdannede urbanister, eller kursdrivende nyheter tilpasset finansnæringens behov vil muligens appellere mer til lesere og annonsører med større betalingsvilje og -evne enn et produkt som tilbyr strikkeoppskrifter og feriereportasjer fra Kreta, Mallorca og Gran Canaria.

Kommenter