Blir TV dyrere?

TV 2-sjef Alf Hildrum sier til Dagens Næringsliv at tv-titting har vært fryktelig billig. I fremtiden blir det annerledes. Eller?

PwC mener tv-publikum i Europa vil bruke dobbelt så mye penger på ulike former for betal-tv-tjenester i 2011 som i 2005.

Hildrum forklarer forbrukernes heldige situasjon med at inntektene til programskaperne enten har kommet fra lisens eller fra konsesjonsmonopol på reklamefinanisert landsdekkende fjernsyn. Men større kapasitet på distribusjon tvinger frem nye forretningsmodeller. Vi må ta betaling fra publikum, sier Hildrum.

Mulig det, men det er noen ting her jeg ikke helt forstår:

1. Økt konkurranse tvinger frem dyrere tjenester?
Er det fordi det er mer nødvendig med flere inntekter at betal-tv vokser, eller er det fordi det er teknisk mulig gjennom digital distribusjon? Meg bekjent gir verken TV 2 eller NRK ved dørene på inntektssiden, og har ved enhver anledning søkt å maksimere sine inntekter etter beste evne.

Sier Hildrum nå at de tidligere har latt være å ta betalt fra publikum, fordi de fra før har tjent så godt på annonsørene?

Det høres umiddelbart mer sannsynlig ut at vi her ser effekten av at TV 2 er på eiersiden i bakkenettet: Konsesjonsmonopolet i eteren er flyttet fra innholdssiden til distribusjonssiden, og konsesjonærene takker for gaven ved å ta seg betalt fra sin nye kundegruppe, publikum. Ikke fordi de må, men fordi de kan.

2. Hva er vi villige til å betale for?
Betaling for tv har i stor utstrekning dreid seg om tvungen skatt (lisens), distribusjon av såkalte “grunnpakker” (kabel, satelitt) og utstyr (tv-apparater, dekodere). I tillegg har mange vært villige til å betale for tilgang til kanaler som for eksempel Discovery, Canal+ og TV1000.

TV 2s RiksTV føyer seg pent inn i dette universet. Intet nytt der, bortsett fra at du trenger en ny boks og til gjengjeld kan hive satelittallerkenen eller kutte kabelen. Alf Hildrums selskap har gjennom sitt mangeårige konsesjonsmonopol på reklamefinansiert landsdekkende fjernsyn opparbeidet seg en solid markedsposisjon som han trolig kan omsette til en kontantstrøm. Spørsmålet er hvor stor kontantstrøm det kan være snakk om, og om det vil være tilstrekkelig.

“Digital teknologi gjør at du nå enkelt kan søke etter for eksempel naturprogrammer og få en liste over alle naturprogrammene som kommer neste uke, uavhengig av hvilken kanal de går på. På denne måten blir det mer vanlig at folk velger programmer istedenfor kanaler,” sier Gunnar Evensen i Get til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.

Publikum er i ferd med å endre sine vaner og sin tenkning om tv-mediet. Hva hvis et stort antall tv-tittere oppdager at det er billigere og mer tilfredsstillende å abonnere på programserier som man kan se når man vil, direkte fra programskaperen?

En stor del av seermagnetene til “seriemesteren” TV 2 har vært utenlandske (amerikanske) serier. Hva skjer hvis virkelige “seriemestere” som HBO og Fox finner fungerende løsninger for digital distribusjon via det åpne internett?

I et åpent tv-univers må man konkurrere om å lage de mest attraktive programmene, ikke distribuere dem til et innelåst og takknemlig hjemmemarked. Vil man fortsatt villig vekk betale for distribusjon av de samme seriene gjennom TV 2? Eller skal sportsrettigheter og Jakten på kjærligheten forsvare hele prisen TV 2 har tenkt til å forlange? Hvor godt rustet er egentlig TV 2 til å øke sine inntekter på en global konkurransearena?

Fremtiden er fjern helt til den plutselig er nå
Et åpent tv-univers for massemarkedet ligger langt frem, men hvor langt er vanskelig å si. Store aktører som Googles You Tube, Microsoft og Adobe, samt mindre innovatører som Joost og Babelgum driver utviklingen fremover i raskt tempo. Og deres foretrukne distribusjonskanal (internett) betaler de fleste av oss for allerede.

Jeg synes det er friskt å konkludere med dyrere tv-tjenester i dette bildet. Men jeg undervurderer muligens attraktiviteten i sendinger som FotballXtra, Jakten på kjærligheten, TV 2 Nyhetene, Værmeldingen, Rikets røst og Deal or no Deal.

Noen innspill?

Relaterte saker:

1. E-papir blir bedre
2. Hvordan blir avisens fremtid?
3. Blir Aftenpostens tabloid en kioskvelter?
4. Egne magasiner blir fremtidens beste PR-verktøy for bedrifter og foreninger
5. Hvem blir den første politikerbloggeren i Norge?