Slutt på mas og tøys fra Trond

Are Slettan kommenterer i dag salget av Orkla Media til Mecom, og Mecoms krav om 15 prosent driftsmargin. Som vanlig gjør han en god jobb, og jeg er hjertens enig i det han skriver:

De ansatte i Orkla Media blir, slik det ser ut nå, stilt overfor et høyst rimelig krav om bedret lønnsomhet – et krav som vil komme uansett om eieren er dagligvarekonsernet Orkla eller aviskonsernet Mecom.

TøyseTrond
Kontrasten til Trond Giskes resonneringsevne, sist blottet til allmenn spott og spe på tirsdag, er slående stor. Giske er bekymret for at utlendinger skal ødelegge kvaliteten på avisene:

– Jeg håpet i det lengste på en annen løsning, som kunne gjort at Orkla Media ble beholdt på norske hender. Men nå som avtalen er undertegnet, må vi bare ta det til etterretning, sier Giske til NTB.

Han er bekymret for at salget vil påvirke kvaliteten på journalistikken i de norske Orkla-avisene, skriver NTB.

Det var litt av en salve fra mannen som ellers er veldig opptatt av kulturelt mangfold.

Hvorfor Trond Giske er bekymret for at kvaliteten på norske aviser vil bli påvirket av den nye eieren er noe underlig ettersom den mest sannsynlig vil bli bedre. Med tidvis hederlig unntak for Dagens Næringsliv, NA24 og N24 er det min oppfatning at norske aviser ligger milelangt etter kvalitetsnivået på aviser i andre land. Titler som Financial Times, Wall Street Journal, New York Times, Frankfurter Allgemeine og Le Monde kan alle sammen gå sirkler rundt avisene i Orkla Media. Sammenligningen er på ingen måte rettferdig, men illustrerer svakheten i Giskes implisitte påstand om at utenlandske eiere generelt er verre enn norske. Norske eiere kan være skikkelig rævva, jamfør konsernet A-pressen som i sitt “rekordår” 2005 klarte en driftsmargin på 6,7 prosent. En investering i et gjennomsnittlig norsk aksjefond ville gitt aksjonærene en NETTOavkastning på 36,1 prosent i samme periode, til mindre risiko. Og hvis du tror at A-pressen ofrer marginene for å skape et bedre produkt er det bare å klikke seg gjennom til noen av de “toneangivende” titlene i konsernets portefølje (f.eks. Bergensavisen, eller Akershus Amtstidende eller Rana Blad) så vil du oppdage at så ikke er tilfelle. Det kunne vært det, men er det dessverre ikke.

Det er etter mitt skjønn ingen grunn til å tro at Mecom vil være noen spesielt dårlig eier av de tidligere Orkla-avisene enn for eksempel A-pressen ville vært. Selskapet vil dessuten ha 100 prosent oppmerksomhet rettet mot driften av avisene. Det samme kan ikke sies om Bjørn Wiggens tidligere overordnede i Orkla-konsernet, eller Alf Hildrum i A-pressen (som også lefler med lokal-TV og TV 2).

Det Giske her snakker om er i virkeligheten neppe kvalitet, men arbeidsplasser. For å være helt nøyaktig: Arbeidsplasser hvor de ansatte kan surre omkring etter eget forgodtbefinnende, for eiernes regning, og uten å måtte forholde seg til kjipe krav om at de skal bruke arbeidstiden til kjedelige ting som verdiskapende virksomhet.

Dette kan tilfeldigvis også betraktes som en treffende karakteristikk av jobben til Trond Giske. Muligens er det derfor han viser så stor evne til medfølelse med ansatte som selv mener de vet best hva eierne av bedriften deres bør gjøre med sparepengene sine.

Relaterte saker:

1. Pinlig for Hallvard Bakke og Trond Giske
2. Bare trekk pressestøtten Giske – hvis du tør
3. Salget av Orkla Media kan gi sårt tiltrengt dynamikk til avismarkedet
4. Giske overrasker positivt
5. Opplagsfall, tv-slutting og gratis-suksess