Ja, kanskje det. Uansett, mÃ¥tte hell og lykke følge deg pÃ¥ ferden gjennom livet, “Pacer”. Noe sier meg at du vil trenge det.

Akkurat hvilke poenger er det du sikter til?

Jeg tror jeg er enig med deg i at dagens maktelite neppe gjør noen verre jobb enn alternativene. Dog, man kan aldri være sikker.

Det som tente meg til å skrive om dette var omtalen av det som synes å være bokens hovedpoeng: At det finnes én makt bak makten, som er i stand til å forme verden etter sin vilje.

Mitt hovedanliggende var medienes oppmerksomhet, og det faktum at konspirasjonsteorier og lignende i bokform fortsatt ser ut til å få større oppmerksomhet enn tilsvarende på nett. Det trykte ord har fortsatt mer makt enn det digitale, og det opplever jeg som fascinerende. Men nok om det for denne gang.

Nå ser jeg i ettertid at tonen i innlegget mitt nok er egnet til å provosere unødig, og at det muligens forklarer tonen i kommentarene jeg har fått. Jeg ville neppe formulert meg som jeg gjorde i innlegget om jeg satt overfor Ertresvåg selv. Det er ikke sånn det skal være, og der tar jeg selvkritikk.

Men kommentaren din fikk meg til å tenke litt mer på temaet, og det er noen momenter jeg synes ikke har kommet frem i interndiskusjonen her ennå:

At Ertresvåg er i stand til å skrive om noe som faktisk har skjedd betyr ikke at boken hans leverer en plausibel analyse av sammenhengene bak begivenhetene som har formet historien.

For eksempel, i omtalen av boken står det: “Markedstilpasningen, oppløsningen av gamle verdier og nasjonalstatens svekkelse, er biter i en planlagt totalitær verdensstat. Verden blir skrudd sammen på en ny måte, hvor tidligere regler for rett og urett ikke lenger gjelder. Det er dette som kalles Den nye verdensorden, eller simpelthen globalisering. Ingen militærmakt kan stanse den utvikling som er satt i gang og som forfatteren beskriver.”

Noen spørsmål melder seg umiddelbart: Hvordan oppstår og opprettholdes en totalitær verdensstat uten militærmakt? Hvis verden nå blir skrudd sammen på en ny måte, hva var det gamle måten, og hvem skrudde sammen den? Fantes det fra tidligere en konsensus om hva som er rett og urett, som nå er i oppløsning? Hvordan er tidligere regler for rett og urett blitt til, hva er det som gjør at de oppløses og hvem avgjør om det gamle var bedre eller verre enn det nye?

Det er verken mengden av eller troverdigheten til andre kilder som avgjør om bruken av dem er forsvarlig og etterrettelig. Rent metodisk er årsaksforklaringer (kausalitet) noe man bør være svært forsiktig med når man ikke har støtte i kontrollerte ekperimenter. Det betyr at Ertresvåg kan ha rett i mye av det han skriver, men samtidig ta feil i at det er en makt bak makten som driver begivenhetene frem. Det er et klassisk identifikasjonsproblem. Gitt at man for eksempel aksepterer at superrike maktmennesker utgjør en “klan”, så kan det like gjerne være slik at de er fllinke til å “surfe” på en utvikling som drives av helt andre krefter, som at det er “klanen” selv som driver utviklingen frem.

Vi er etterhvert mange økonomer rundt og forbi som har forsøkt og fortsatt forsøker å forstå hvorfor og hvordan økonomien utvikler seg som den gjør. Noen fremskritt har man hatt, men det er slett ikke lett. En maktklan-teori som forklaring på for eksempel børsfallet i 1929 er ikke blant de ledende forklaringsmodellene såvidt meg bekjent (men det kan jo selvfølgelig også skyldes at forskningen på dette feltet hindres av klanen selv, hva vet jeg).

Det ligger i alle fall implisitt i en slik forestilling som Ertresvågs bok frembærer en langt fra uproblematisk undervurdering av bidragene fra det autonome enkeltindividet og dets ansvar i formingen av verden og vår felles historie på godt og vondt.

Det er bekymringsfullt om formidlingen og fremdyrkingen av slike forestillinger leder til at vi lettere danner karikerte fiendebilder av større eller mindre grupperinger omkring oss, og/eller fraskriver oss det ansvaret vi har for våre egne valg og hvordan vi påvirker andres muligheter for livsutfoldelse.

I Ertresvågs verdensbilde kan globaliseringen muligens ses på som en ny verdensorden vi selv er uskyldige ofre for, og ikke noe vi selv aktivt medvirker til ved å velge billige konfeksjonsklær fremfor norsk skreddersøm, plassere sparepenger og ta opp huslån i banker som deltar i de internasjonale finansmarkedene, bruke evner og arbeidskapasitet på å jobbe i internasjonale bedrifter (Statoil, Norsk Hydro, Hennes & Mauritz, 7-eleven), dra på ferie til utlandet, verve oss i militæret for å tjenestegjøre i Afghanistan osv.

Er alle som medvirker på denne måten en del av makteliten, eller blir vi manipulert? Man skal aldri si aldri, sa min mor, men en slik påstand trenger en helt annen dokumentasjon enn historiske kilder for å kunne bli tatt på alvor. Hvordan foregår denne manipulasjonen i praksis? Hvilke krefter er det som gjør at vi over tid og gjentatte ganger velger i henhold til planen fremfor noe helt annet? Hvordan kontrollerer makteliten disse kreftene, hva koster det dem, hvor fikk de disse ressursene fra i utgangspunktet og hva motiverer dem til å bruke sine ressurser på akkurat dette og ikke noe helt annet?

Ikke bare må man dokumentere at en maktelite kan være i ferd med å drive frem utviklingen i retning av en totalitær verdensstat, men man må sannsynliggjøre hvordan og hvorfor akkurat dette er forklaringen, av alle mulige forklaringer på det som foregår omkring oss.

Dessuten, hvordan stiller vi oss til at det var nettopp denne type historietenkning som var med på å skape grobunn for terrorregimer som Nazi-Tyskland, med dets konspirasjonsteori om en internasjonal jødesammensvergelse? Skiller Ertresvågs bilde av “makten bak makten” seg vesentlig fra Hitlers? Og i så fall, på hvilken måte?

Hva er det som er så forførende med “skjulte” og “hemmelige” forklaringer på verdenshistoriens utvikling, slik vi også har et eksempel på i Da Vinci-koden? Har vår fascinasjon med slike teorier en mørk side?

Historieskrivere som Anthony Beevor og Eric Hobsbawm har en annen tilnærming til faget. Til nå har jeg prioritert disse fremfor Ertresvåg når jeg vil orientere meg om vår nærmeste fortid i et håp om å forstå nåtiden bedre. Meg om det.

Hva gjelder globalt anliggende maktstruktur kan en ikke automatisk regne med en paradisisk tilstand under noen forhold, ganske enkelt da de sterkt varierende forhold kloden går gjennom ikke tillater slik lettfattelig konkludert synsing rundt matmangel, epidemier, internforhold i grupperinger etc. Den maktelite vi idag besitter gjør neppe jobben noe verre en dens kritikere hadde gjort.

Etter min mening er dette en meget balansert og velfundert artikkel om temaet. Skulle ønske flere journalister (og forskere) kunne ta et så nøkternt og velinformert perspektiv på saken. Det er alikevel noe naivt å tro at Illuminati ikke overlevde rettsaken på slutten av 1700-tallet. Hvorfor oppstår f.eks Skull & Bones (i beste velgående i USA den dag i dag. Eksempelvis er både George W. Bush og John Kerry medlemmer) på begynnelsen av 1800-tallet nettopp i Tyskland.

Andreas, all respekt til bloggen din og synspunktene dine, jeg er bare så lei av journalister som kaller hemmelige samfunn og skjulte krefter i kulissene for “tull og tøys” uten å faktisk se på historiske fakta og dagens realiteter.

Ta en titt på f.eks Bohemian Grove og Bilderberg-gruppen/møtene. Hvis ikke dette gir grunn for en sunn dose paranoia vet ikke jeg.

Når det gjelder HAARP og Chemtrails (som også Ertresvåg omtaler) forstår jeg at folk steiler og ikke kan annet enn å avfeie dette som “tin-foil hat” konspirasjonsteori. Jeg var på et foredrag av Ertresvåg på Tronsmo Bokhandel hvor han faktisk påstår at Oslo bortimot daglig blir sprøytet med kjemikalier, inneforstått for å redusere befolkningen. Jaja, litt krydder for å selge bøker er vel ikke et ukjent fenomenen. Jeg sier bare “Da Vinci Koden” – som beviselig er basert på oppspinn. Se: http://priory-of-sion.com/

Case closed.

“Dette er en typisk reaksjon på slike bøker, du rakker ned på Ertresvåg som person uten å forklare HVA det er du mener er sludder og vås.”
Fint om du kan peke ut personkarakteristikken i innlegget over, ettersom jeg ikke kan finne den selv. Såvidt jeg kan se, handler innlegget mitt om boken og et avisinnlegg Ertresvåg har skrevet, og ikke Ertresvåg som person.

“Du viser en total mangel på forståelse av hva bokanmeldelser eller kritikk handler om, du driver med personangrep og et klassisk angrep på budbringeren og ikke kritikk av budskapet.”
Hva gjelder sjanger, så er ikke dette en bokanmeldelse i det hele tatt. Dette er et satirisk blogginnlegg som tar utgangspunkt i den medieomtalen Ertresvåg har fått. Det ligger selvsagt også et ironisk poeng i at jeg selv bidrar til å gi boken mer omtale. Leit at du ikke tok poenget, men man kan jo ikke nå frem til alle.

Det konkrete innholdet i Ertresvågs bok var ikke mitt hovedanliggende i denne omgang. Hvis du har lyst til å diskutere validiteten av bokens sammenstilling av historiske fakta med dens årsaksforklaringer foreslår jeg at du heller henvender deg til noen som er interessert. Jeg har registrert at professor Trond Nordby mener deler av det boken omtaler fortjener å bli tatt på alvor, og at det er et felles ansvar å sette et kritisk søkelys på mektige, globale nettverk. Med Ertresvåg på laget kan jo dere tre utgjøre kjernen i en dedikert arbeidsgruppe på dette området. På vegne av alle de undertrykte vil jeg gjerne ønske dere lykke til.

“Du virker så totalt hjernevasket at det er skremmende å tenke på at du har jobbet med research og medier i det hele tatt.”
Huffameg, jeg beklager. Det var ikke meningen å skremme deg.