Hvor enkelt og “snappy” bør man skrive en nyhetssak?

Tirsdag hadde jeg en interessant og engasjerende diskusjon med en dyktig redaktør i et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Temaet var generelt hvor enkelt man bør gjøre en nyhetssak for at den skal kunne bli antatt ved nyhetsdesken i redaksjonene rundt og forbi. Spesielt dreide det seg om hvordan man jobber med mellomtitler og titler, hvilket er et tema som har opptatt meg litt.

Hvor kort må en mellomtittel være?
Noen hevder ganske hardnakket, deriblant min samtalepartner fra nyhetsbyrået, at mellomtitler må være superkorte. Det ble ikke presisert nøyaktig hva som er superkort. Mitt estimat, basert på drodling rundt alternativer og eksempler trukket frem fra andre nyhetskilder, er maks to ord. Jeg har betydelig respekt for nyhetsredaktørens lange erfaring med journalistikk og deskarbeid. Når han atpåtil er så tydelig og bestemt som han var i samtalen vår, så hører jeg ekstra godt etter.

Slik jeg forstod det er argumentet i korthet at mellomtittelen er en pause i teksten, og den må være kort og “snappy” for at ikke den gjennomsnittlige leseren skal falle av. Mellomtittelen skal simpelthen gi et signal om hva som kommer videre. I tillegg skal den jo få plass på én linje i en avisspalte.

Denne tenkningen har jeg problemer med å forstå. Jeg har også tilgode å høre et overbevisende argument for hvorfor det skal være sånn, utover at det “er slik man gjør det på nyhetsdesken”. Det kan være at det er slik man gjør det, men hvorfor? Hvorfor tror man at leseren faller av når mellomtittelen er på mer enn to ord eller en linje?

Sett i forhold til hva jeg hadde foreslått innebar holdningen til nyhetsbyråredaktøren at man kuttet ut verbet, adjektivet og objektet i en setning bestående av fire ord, slik at man stod igjen med ett ord: Signalordet. Ok, det ble kortere. Mer snappy? Ikke spør meg, døm selv:

Mitt forslag: Spekulasjonsvegring gir dårlige sparevaner
Nyhetsbyrå: Spekulasjonsvegring

Snappy eller informativ – kan man klare begge samtidig?
Samtidig som mellomtittelen ble kortere ble den også en krøpling. Den kan ikke lenger stå på egne ben, og gir overhodet ikke mening uten teksten som følger. Den inneholder heller ikke noen av nøkkelordene i saken (aksjefond og sparing), som jeg var opptatt av å få med.

Mye av forklaringen på uenigheten mellom nyhetsredaktøren og meg kan komme av at undertegnede retter mesteparten av skrivingen mot web, og min samtalepartner retter mesteparten av sin skriving mot papir. Dette er to vidt forskjellige mediekanaler, med helt ulike krav til tekstene.

Grunnen til at jeg er opptatt av nøkkelordene, er fordi de er viktige når folk søker etter nyhetssaker som handler om et tema de er opptatt av. Da bryter de ned temaet i noen nøkkelord, og går gjennom det de får av treff i ulike søkemotorer. Søkemotorer er spesielt opptatt av de ordene som står i titler og mellomtitler, fordi de antas å gi spisset informasjon om hva saken handler om.

Å skumme over nyheten en gang man fomler omkring på et nettsted er vel og bra, men når man bevisst leter etter informasjon om temaet aksjefond og/eller sparing er det mye viktigere å bli lest. Dette fordi leseren da er i modus for å ta budskapet inn over seg og reflektere over det. Men når informativ ofres til fordel for snappy, finner man da frem til saken? Og enda viktigere: Klikker man på tittelen i søkeresultatet?

Det ultimate måtte være å finne frem til noe som er både informativt og snappy. Foreløpig har jeg ifølge mine samarbeidspartnere mislykkes. Men jeg gir ikke opp. Jeg nekter å innfinne meg med at intetsigende mellomtitler er det eneste som fungerer i nyhetssammenheng.

Idealet, slik jeg ser det, må jo være at teksten fungerer fullt ut på alle nivåer. Tittelen skal kunne fortelle noe, selv om man ikke har resten av saken foran seg (hvilket man jo ofte ikke har på nettet). Ingressen skal fortelle noe, selv om man ikke har resten av saken foran seg. Og ved å scanne over mellomtitlene skal jeg raskt kunne danne med et overblikk over sakens ulike momenter, og således kunne rette oppmerksomheten direkte mot de delene jeg opplever som relevante og interessante med en gang.

Jeg kaller det modulær tekstkonstruksjon, og mener det er en god videreforedling av den omvendte nyhetspyramiden. Dessuten mener jeg den gir betydelig bedre service til leserne enn de noe kortere artikkelstrukturene med mer trompetstøtaktige mellomtitler. Meg om det.

Noen innspill?
Det som funker, det funker. Skulle gjerne likt å vite om det er noen undersøkelser eller studier på dette feltet som kan belyse spørsmålene jeg stiller meg. Folkene bak nettredaktoren.no har noen tips til strukturering av nyhetsartikler på web (i word, dessverre), som jeg tolker i min favør:

3. Lag meningsbærende overskrifter

For at brukeren skal fatte interesse, og du skal få et klikk, må brukeren forstå hva en sak handler om. Deretter må brukeren beslutte at dette er relevant og interessant for akkurat ham. En god overskrift forteller hva saken handler om ved at den oppsummerer hovedpoenget i hendelsen i en enkelt setning, for eksempel ”Venter lavere rente” eller ”Mann skutt i Oslo”. NB! Det fungerer beviselig ikke å ”lokke brukeren til å klikke” med halvkvedede viser eller fiffigheter i overskriften – det irriterer langt flere enn det lokker. I tillegg kan du få brukere som klikker fordi de trodde saken handlet om noe helt annet, og disse føler seg snytt og at du sløser med deres tid. Det er ingen god brukeropplevelse!

Husk også at overskrifter kan komme opp helt løsrevet (når saken er langt nede på siden, eller på andre nettsteder som henter inn saker fra deg), og da må overskriften kunne stå alene (uten bilde og ingress) og fortsatt kunne fortelle hva saken handler om.

…

6. Legg til rette for vertikal lesning

Gjør det mulig for brukeren å skape seg et raskt overblikk over saken ved å rett og slett kaste et blikk på siden. Virkemidler for vertikal lesning er blant annet:

o Mellomoverskrifter
o Linker
o Kulepunkter
o Uthevede enkeltord (gjerne trigger-ord)

Husk at disse samlet skal gi en hel beskrivelse av saken når man bare leser vertikalt (altså kun overskrifter, linker, hovedpunkter og eventuelt uthevinger). Vær oppmerksom på at du kan “vri” hele innholdet i artikkelen avhengig av hvilke ord du velger å utheve/fokusere på, så vær forsiktig!

Noen som har flere innspill å komme med til en stakkars informasjonsrådgiver?

Relaterte saker:

1. Hvordan skrive for Web
2. Nettsatsing hos BBC – hvor er Krinken?
3. Gjør det enkelt
4. Åpenhet er nøkkelen overfor mediene
5. Mediedekning av Nix-saken