Børsen svinger – løft blikket

Fraværet av et rimelig perspektiv i enkelte mediers dekning av aksjemarkedene skaper et skrudd bilde av virkeligheten. Taperen er dessverre mediene selv. Ved å fremstå som hysteriske og nærsynte høner bryter mediene systematisk ned sin egen troverdighet.

De siste dagene har Oslo Børs falt kraftig, i likhet med aksjemarkeder over hele verden. Dette har gitt opphav til en rekke oppslag i mediene om blodbad i aksjemarkedet og småsparere som blør.

Rimelig høyt nivå
Pressetalsmann Tor Arne Olsen ved Oslo Børs har latt seg irritere av enkelte mindre kunnskapsrike utskudd, og det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen hans. De aller fleste av oppslagene har imidlertid vært ganske gode, synes jeg. Næringslivspressen er jo på hjemmebane, og fremstår som rutinerte.

Tallenes tale har da også vært så tydelig i det siste at sakene nærmest har tabloidisert seg selv – alle saftige nyhetskriterier har vært dekket i fullt monn. Når så utskremte eksperter og selvbestaltede tåkelurer attpåtil er ganske entydige i sine råd og ganske få slipper til med ytterliggående betraktninger, er det grunn til å gi honnør.

Likevel, en viktig svakhet
Med noen hederlige unntak har oppslagene om de siste dagenes børsfall etter min mening hatt en viktig svakhet: et til tider i overkant kortsiktig perspektiv.

Nyanseringer og perspektiver faller innimellom noen journalister litt tungt for brystet. Noen ganger fordi det kompliserer saken, andre ganger fordi det hindrer en slagkraftig vinkling – ikke sjelden begge deler samtidig. Flere tenker nok også at å sette saken i et rimelig nyansert perspektiv strengt tatt ikke er nyhetsjournalistens oppgave, men snarere enn rolle for en dyktig kommentator. Perspektivet er jo i seg selv ingen nyhet, vil man kunne hevde.

Som regel ligger det robuste journalistiske instinkter til grunn for å utelate de utallige nyansene som alltid vil kunne flettes inn i en sak. Men i tilfellet med børsfallet mener jeg at nyansen både kunne – og burde – vært hektet på.

Grunnen er enkel: På kort sikt svinger aksjemarkedene både opp og ned. Noen ganger er utslagene store, andre ganger små. Men den balanserte historien om aksjemarkedene er at de over tid stiger mer enn de faller. Så lenge vi har økonomisk vekst i samfunnet vil børsene alltid nå nye høyder. Noen ganger kan riktignok det ta lang tid, slik det har gjort for internasjonale aksjemarkeder sett med norske øyne i de siste fem årene. Et annet eksempel er Japan, som ennå ikke har innhentet forrige topp fra desember 1989. Men det er nettopp slike perspektiver som etter mitt skjønn bør være dreiningspunktet for medienes dekning av både hu og hei i aksjemarkedene.

Treffer man sitt publikum?
Profesjonelle aksjetradere handler ikke basert på informasjon de får i dagspressen, samtidig som andelen kortsiktige aksjetradere blant medienes publikum er svært lav. Det er i det lange perspektivet at de fleste lesernes økonomiske interesser ligger forankret. Men får de informasjon de kan bruke til noe, eller får de støy?

Det er ikke lange snutten man trenger for å sette ting i et litt mer opplysende perspektiv. Man kunne for eksempel tilføyd følgende formular: ”Etter de siste dagenes fall ligger Oslo Børs X prosent over nivået ved nyttår, og Y prosent over nivået før forrige børsfall i [måned] [år]. I siste X-årsperiode har børsen steget/sunket med Y prosent, avbrutt av midlertidige kursfall på mellom X og Y prosent.” For å sitere Kiwi: Kjapt, trygt og billig.

Poenget er ikke de konkrete tallene i øyeblikket, men nettopp å heve blikket over de kortsiktige svingningene i aksjemarkedene. Min tese er at det ville hjulpet på medienes troverdighet hos det publikum de skal leve av – vi små, vi veldig mange.

Relaterte saker:

1. Mediedekning av Nix-saken
2. Det går opp og ned her i verden
3. Arnhild Skre rider igjen
4. På din og min side
5. Teknisk Ukeblad lager orntli’ nyhetsbrev