Bloggerne er den nye vinen
I går kveld var det en trivelig debattseanse hos stiftelsen Fritt Ord som tok for seg det etter hvert så mye omtalte fenomenet blogging. Paneldeltakerne var fra her og der, men dessverre ga ikke diskusjonen så mange friske perspektiver, bortsett fra ett (se til slutt i dette innlegget).
Overskriften var uansett ganske spennende: Blogging – en kritisk utfordring for den etablerte journalistikken?
Venstresiden red igjen
Et spørsmål fra redaktør Truls Lie i Le Monde Diplomatique var direkte relevant for overskriften. Han stilte spørsmål ved hvorvidt bloggerne som gruppe noensinne ville kunne bidra nevneverdig til å holde nivået på samfunnsdebatten på et tilstrekkelig høyt nivå. Paneldeltakeren fra Klassekampen hadde åpenbart sansen for både spørsmålet, og Lies tydelig underliggende oppfatning om at “nei, det vil de nok ikke”. VamPus hadde på sin side liten forståelse for hvorfor nivået på død og liv skal være så høyt hele tiden. Min sympati ligger naturlig nok hos VamPus, denne fillebloggen tatt i betraktning.
Paneldeltakeren fra Sverige, herr Söderström hadde til en viss grad kommet hele denne ordfektingen i forkjøpet tidligere på kvelden når han i sin innledning viste til hvordan en del toneangivende svenske skribenter har reagert på blogging som fenomen: De synes “bloggträsket” drukner de seriøse stemmene i debatten. De seriøse stemmene de sikter til er naturligvis i første rekke deres egne stemmer, der de sitter og synser reflekterer fra sine oppvarmede kontor i de store avisredaksjonene. Söderströms indirekte kritikk rammer etter mitt skjønn både synspunktene forfektet av representanten fra Klassekampen og hennes kollega fra stebrorpublikasjonen Diplomatique. Den elitistiske ryggmargsrefleksen på venstresiden er tydelig ikke i ferd med å dø ut med debattleder Sigurd Allern, viste gårsdagens passiar.
Dette har hendt: Andreas har forsøkt å tenke
På vei til min ukentlige biljardmatch med bror Andersen, grublet jeg litt videre på overskriftens spørsmål. Som journalist, multiblogger og snart informasjonsrådgiver er spørsmålet ikke uten en viss betydning for meg.
Utfordringen i all innholdsproduksjon er å skaffe gode nok ressurser til å gjøre en god nok jobb til å kunne få betalt for de ressursene du har skaffet for å produsere innhold. Betaling kan riktignok være så mangt. De fleste bloggere ønsker vel primært å få betaling i form av oppmerksomhet rundt bloggen sin. En ting er dog sikkert: Hvis det er penger de er ute etter, er de ganske tjukke i hue hvis de ikke fremstår som kvinner i tjueåra og skriver om sex.
Uthevet poeng for å skape visuelt blikkfang:
| Derav følger denne sutrekonklusjonen: Fordi betalingen for arbeidet er så inni h… dårlig vil bloggosfærene aldri klare å skape noen formidabel utfordring mot de etablertes hegemoni. De dyktigste folkenes tid er rett og slett for dyrebar til å bli brukt på noe så marginalt og fåfengt som blogging. |
Forøvrig: Den skarpe leser vil nå ha oppdaget at undertegnede, en blogger, ikke har et oppblåst selvbilde (i motsetning til hva man skulle tro når man ser hvordan jeg skamløst fyller nettsidene mine med bilder av meg selv).
Journalister bør likevel skjelve i buksedraktene
Altså, de dyktigste folkenes tid er rett og slett for dyrebar til å bli brukt på noe så marginalt og fåfengt som blogging. Med mindre man ser på blogging som et middel, og ikke et mål i seg selv. (AHA! Der ser du, jeg hadde ikke tenkt å gi meg med en defaitistisk sutrekonklusjon.)
Siviløkonompjatt: Som ledd i en helhetlig og offensiv strategi for å virkeliggjøre sin visjon om å få innpass blant de etablerte, vil blogging kunne være et effektivt virkemiddel.
Med andre ord: Når betalingen til syvende og sist kommer fra de etablerte mediene, i form av lønn, oppvarmet kontor og, for eksempel, gratis kaffe [slurp], blir ikke blogging så ulønnsomt alikevel, i et “helhetlig karrierestrategisk perspektiv”. Og dermed kan det jo godt hende at også mange dyktige folk tenker at det er tiden verdt å kritte ned noen refleksjoner om dette og hint på nettsidene sine.
Enda et uthevet poeng for å skape visuelt blikkfang:
| Bloggerne representerer altså ikke en utfordring mot den etablerte journalistikken, men mot den etablerte journalisten – i form av konkurranse om kremjobbene (de som innebærer avslappet synsing, og ikke slitsom feltjournalistikk) fra et større utvalg av andre skribenter. Gjennom blogging kan neste generasjon Sissel Benneche Oswold og Marie Simonsen synliggjøre sine evner som henholdsvis skarpskodde analytikere og |
Kort sagt
Dette, mer eller mindre, var nettopp det VamPus sa i debatten, slik jeg oppfattet det. Så jeg er i grunnen enig med henne. Det var bare det jeg ville si, egentlig.
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS
Av Hjorthen om 21.3.2006
Jepp, dette var veldig bra.
Hvis vi griper litt fatt i den muligens elitistiske tankegangen til f.eks Le Monde Diplomatique så er det klart at diskusjonen i bloggebyen nok ikke vil ligge på samme nivå sånn til vanlig. (Noe som er helt greit, for de gangene jeg glemmer meg og kjøper LMD så pleier jeg å finne det usigelig kjedelig) Men det er mange smarte folk som blogger, så de kan jo bidra til å folkeliggjøre diskusjonen? Gjøre den mer interessant for alle dem som ikke leser LMD?
Men det er et godt poeng at de dyktigste folkene som oftest har andre og kanskje bedre ting å bruke tiden på enn å vedlikeholde en blogg, derfor vil aldri bloggsfæren kunne utfordre midtstrømsmediene på nyhetsbiten. Men den kan bidra en del på kommentarer og nyhetsfortolkninger. Kanskje.
Hver gang jeg er innom bloggen din så blir jeg sittende og stirre fascinert på portrettet ditt og forandringene i uttrykket i evigheter! Kult!