Fremtidens medieimperier vil ha tre ben å stå på

Lett å si, vanskelig å realisere:

• Interaktivit innhold: Lær av spill.
• Hyperlokalorientert innhold: Lær av blogger og “community journalists.”
• Kvalitetsinnhold: Om det er ens eget, eller andres – det beste skal på.

Det forekommer meg at mange redaktørers og deskmedarbeideres instinkter trekker dem i motsatt retning. Dette er selvfølgelig vanskelig å dokumentere, men på bakgrunn av de siste årenes pressedebatt mener jeg det er grunn til å tro at følgende holdninger gjør seg gjeldende i stor utstrekning:

• Vi trenger kvalitetskontrollert innhold, ikke interaktivt. Bare uavhengige journalister og redaktører kan tiltros rollen som sannhetens apostler. Ingen andre må få tukle med innholdet i vår publikasjon. Vi kan ikke tillate at ansvaret pulveriseres.
• Hyperlokale publikasjoner er for små til å interessere de viktigste annonsørene, og krever for mye ressurser i forhold til potensielle inntekter. Vi kan ha lokale merkevarer, men annonsene og det meste av stoffet må samkjøres sentralt, og så syndikeres.
• Vi trenger eksklusive saker for å bli foretrukket mediekanal. De sakene vi er alene om er de viktigste for oss, og derfor skal de promoteres sterkest. Det andre skriver kan i beste fall bli en notis hos oss.

Denne logikken vil leve i beste velgående inntil nye, hyperlokale og interaktive medier er opprettet som konkurrerer de etablerte ut av markedet. Bredbånd og gratisverktøy som gjør “community journalism”-nettsteder mulig er en disruptive technology som ennå ikke har gjort seg skikkelig gjeldende på hyperlokalplanet i norsk sammenheng. Men det vil komme.

Relaterte saker:

1. Egne magasiner blir fremtidens beste PR-verktøy for bedrifter og foreninger
2. En ledestjerne for fremtidens aviskonsepter
3. Venture Capital-blikk på media og fremtidens forretningsmodell
4. Publlic Journalism i praksis
5. Fremtidens avis er gratis