Andersens rapport: De siste ukene i riksmediene

OL på skiDet har vært noen hektiske uker i riksmediedammen, primært grunnet mye tant og fjas knyttet til noen obskure sportsgrener som majoriteten av jordens befolkning ikke engang vet at eksisterer. Men nå som OL endelig er over har jeg igjen fattet mot til å åpne aviser og slå på tv, ettersom jeg ikke lenger er 100 prosent garantert å få en stri strøm av siklende kondomdresstullinger slengt i fleisen. (Når skal norske medier forstå at det er badminton vi alle sammen lengter etter å se på?)

Men siden jeg har holdt meg oppdatert ved å høre på “Hallo i uken” har jeg fått med meg at noen synes superutenriksminister Støre er for flink og at det har vært litt mas med Årdal de siste ukene. Ikke uventet noen av delene, i grunnen. Men lyden av at venstresiden møter seg selv både i og med døren i Årdal er ikke så tankevekkende eller underholdende som jeg hadde regnet med. Denne tilværelsens uutholdelige forutsigbarhet fyller meg bare med en bunnløs kjedsomhet.

Kanskje er kjedsomheten forbi når det nye tv-programmet “Skaperen” begynner i kveld, med masse fiffige ideer på tapetet, etter hva forhåndsreklamen forhåndsomtalen har latt meg forstå. Likevel, jeg er ikke villig til å vedde penger på det. SølvgruveAt Innovasjon Norge har lansert en dørfabrikk (!) som støtteverdig nyskapende næringsutvikling i Årdal er ikke lovende for kvaliteten på programserien, som er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og TV 2. (Kanskje bør Innovasjon Norge bytte navn til “Status Quo Norge”, eller “Historisk Bedriftsmuseum?”) Mon tro hvilke ideer som vil kunne slippe gjennom det ikke akkurat plagsomt trange nåløyet til Innovasjon Norge i tv-ukene som kommer? Hesteskofabrikk i Mosjøen, svovelstikkfabrikk i Nydalen, kirkeklokkestøperi i Trondheim, tømmerfløting i Glomma, sølvgruvedrift i Kongsberg..? Det vil trolig ikke mangle på ideer – når listen er lagt på havets bunn.

OPPDATERING: Første episode av “Skaperen” sugde. Dommerpanelet var til tider håpløst usaklige, og det hele fremsto mer som et freakshow enn en seriøs utvelgelse. Et par av deltakerne var ganske lovende, særlig hun med scooter-kolleksjonen. Men enkelte burde nok snarere ha vært beskyttet mot seg selv, og blitt skånsomt redigert ut av programmet. (De selvbestaltede vinnerne fra Tippeligaen leverte en noe urovekkende presentasjon, synes jeg. Idrettens sagnomsuste “vinnerkultur” har tydelig en mørk side – forfengelighetens fyrverkeri kan åpenbart sprenge et stort hull i hodet på de som går for nærme.) Muligens blir det bedre når den første sirkusfasen er over, og man går mer i dybden på de 18 finalistideene. Men inntil da tror jeg heller at jeg skal bruke fritiden på mer givende ting, som å sitte på do, koke tevann og vente på trikken.

Relaterte saker:

  1. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  2. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  3. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  4. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  5. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene

Kommenter

Andersens rapport: Denne uken i riksmediene

Holder henderDet har vært en hektisk uke i riksmediedammen. Uken har vært preget av en spesielt stor sak: Provoserende tegninger av profeten Muhammed. Tegningene ble trykket i Jyllands-Posten i september 2005, og i et norsk magasin en god stund etter. Likevel brøt ikke striden fullt ut før denne uken. Sterke reaksjoner i flere muslimske land ble fulgt av publikasjonen av tegningene i en rekke europeiske aviser, og i den norske bloggosfæren. Mange er sinte – noen mer sinte enn andre. Nordmenn og dansker er rådet til å forlate de palestinske områdene, de norske og danske ambassadene i Damaskus er brent ned, og tilsvarende er i ferd med å skje i Libanon også. Irans ambassadør i Danmark har reist hjem, norske bedrifter i Iran vil bli kastet ut, og demonstrasjoner fra muslimer og høyreekstremister om hverandre preger gatebildet flere steder.

Personlig har jeg forståelse for en del av sinnet, på begge sider av striden. Jeg har derimot problemer med de fleste av aksjonsmidlene, på begge sider av striden. Det handler om ytringsfrihet, men det handler også om respekt og fintfølelse. Myndighetene er trengt opp i et hjørne, og kan ikke annet enn forsvare trykkingen av Muhammed-tegningene ettersom ytringsfriheten er en udiskutabel bærebjelke i dette landet. Mange muslimer føler seg på sin side ærekrenket, og trenger oppreisning før de kan legge saken bak seg. Til tross for at de fleste ville foretrukket å være trykkingen foruten, etterhvert inkludert de som trykket tegningene i utgangspunktet, har saken nå fått prinsipielle dimensjoner – og konflikten er fullstendig fastlåst. (Det hjelper selvsagt ikke at enkelte ekstreme elementer bruker konflikten skamløst i manipuleringen av opinionen til egen fordel.)

Jeg kjenner ikke noe behov for å vise tegningene på min blogg, hverken i ytringsfrihetens navn eller av andre grunner. Jeg føler derimot behov for å praktisere ytringsfriheten på en annen måte, ved å tilkjennegi et ønske om at vi kan finne en måte å begrave denne stridsøksen på som ivaretar både ytringsfrihetsprinsippet og en følelse av å bli respektert hos våre muslimske venner. Dette ble utrolig politisk korrekt, er jeg redd, men jeg kan ikke noe for det. Selvfølgelig har jeg ikke peiling på hvordan vi skal få det til.

Føler meg derfor hverken voldsomt nyttig eller underholdende akkurat nå. Det er godt det er søndag, og at jeg ikke har betalt for dette tøvet. Nåvel, på tide å rydde på arbeidsrommet – da gjør jeg i alle fall nytte for meg og underholder med hjelpeløs rydding i min egen husholdning. Følg med neste uke, da vi forhåpentligvis kan konsentrere oss om noe helt annet.

Relaterte saker:

  1. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  2. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  3. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  4. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene
  5. Andersens rapport: Denne uken i riksmediene

Kommenter