Magasinflommen vil ingen ende ta
Søket etter løsninger på skvisen som papiravisene opplever mot forretningsmodellen har resultert i enda en formatendring. Denne gangen er det danske Jyllands-Posten som skalerer ned åtte av sine daglige seksjoner til en tabloid magasindel, melder Ernst Poulsen gjennom E-Media Tidbits.
Grunnen redaktørene oppgir for endringen er at leserne har for liten tid om morgenen til å lese hele avisen, og at de trenger en meget god grunn til å plukke den opp igjen når de kommer hjem om ettermiddagen. Denne gode grunnen er altså magasindelen, med artikler om livsstil, sport, reise og bolig. Papiret skal også bli mer tiltrekkende.
Således føyer Jyllands-Posten seg inn i rekken av redaksjoner som satser på de fire store temaene (det femte ville vel vært biler) for å overbevise leserne om at de fortsatt trenger avisen.
Poulsen tilfører en kommentar:
There’s no doubt that we’re in the middle of a huge media evolution where those who adapt stand a better chance of survival. Newspapers have for the past 10-20 years moved toward providing more analysis and lifestyle and less “instant” news. Who knows, it may be that newspapers survive — without the news.
Interessant tanke. Magasin er i vinden i høst – se her og her og her og her – men få venter at det skal skape vekst igjen. Tanken er snarere at magasinene vil klare å demme opp opplagsfallet. Jeg tror ikke det, og flere med meg.
De brede papiravisenes markedsandeler i løssalgs-, reklame- og rubrikkmarkedet vil trolig fortsette å synke. I markedsnisjene på begge sider av “noe for alle, alltid”-segmentet vil spesialistpublikasjonene fortsette å spise markedsandeler. Det vil de fordi de har et klarere svar på spørsmålet leseren stiller seg: “What’s in it for me?” Spesialistpublikasjonene vil lettere kunne oppfylle lesernes forventninger fra gang til gang ettersom forventningene er mer håndfaste og konkrete. At samfunnet fragmenteres og sektoriseres er en trend som også påvirker mediene. Samspillet mellom målgruppe og redaksjon er mye tettere for nisjepublikasjonene, og det skaper større verdi for leseren. Jeg tror dette er nøkkelen til å forstå de brede papiravisenes tilbakegang, og nisjepublikasjonenes fremgang.
Bremseklossene i utviklingen i norsk sammenheng er blant annet pressestøtte og momsfritak for avisene, som i virkeligheten er en massiv subsidiering av avishusenes satsing på de nye “ukebladene”, og som tipper balansen i avishusenes favør. Det er også tregheter i reklame- og annonsemarkedet, kanskje først og fremst fordi reklamebransjen ikke har klart å utnytte mulighetene på nettet fullt ut ennå. (Og hvorfor har vi ikke en Craigslist i Oslo ennå?) Uansett, dette vil løse seg opp og momsfritaket vil etterhvert falle på sin egen urimelighet og voksende press fra en stadig mektigere gruppe uavhengige, papirløse medier (hjemmegrodde og utenlandske) og ikke minst fra ukepressen.
Se også
- Washington Post: Fremtiden forretningsmodell
- Fremtiden: Avisen er ikke død – men den er stort sett gratis
- Venture Capital-blikk på media og fremtidens forretningsmodell
- Fremtiden for redaksjonene
- Jotto Johansen: Uoversiktlig medielandskap
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS