Lederfrykt for blogging et hinder i virksomhetenes omdømmebygging
Håkon Styri har et godt innspill i debatten om hvordan norske ledere bør forholde seg til ansatte som blogger.
En undersøkelse i regi av Mandag Morgen avdekker at norske ledere ikke har spesielt sans for at egne ansatte blogger.
Jeg kan forstå frykten, men er det ikke en bedre tilnærming å forsøke lede virksomheten slik at man får en god bedriftskultur med lojale og aktsomme medarbeidere.
Jeg er hjertens enig med Styri i denne vurderingen. Hans oppfatning ble også delt av flere på Mandag Morgens lunsjmøte mandag, hvor blant annet denne undersøkelsen ble presentert. (Se eget innlegg om et annet aspekt ved denne undersøkelsen her. Se kort beskrivelse av lunsjmøtet her. Foiler og mer fra foredragene kommer snart.) Det var i paneldebatten bred enighet om at risiko, og da spesielt risikoen knyttet til egne medarbeidere (både risikoen for å miste dem og risikoen for at de skal gjøre noe uønsket), var noe toppledelsen må og best kan håndtere gjennom god virksomhetsledelse. Bygging av en god bedriftskultur, hvor tillitt til den enkelte og delegering av ansvar er viktige elementer, ble fremhevet av flere som helt sentralt.
Aktsomme medarbeidere representerer ikke først og fremst en trussel mot bedriften. Tvert imot. De er bedriftens viktigste ressurser i omdømmebygging. I en tidligere artikkel i Mandag Morgen (kort referert her), sier førsteamanuensis Peggy Brønn ved BI det slik:
Det er avgjørende å være klar over hvor mye av en virksomhets kommunikasjon som ikke kontrolleres direkte. Et kjent reiseselskap har anslått at dets kunder møter selskapet på mer enn 110 steder, hvorav nesten alle er utenfor kommunikasjonsfunksjonens kontroll. De ansatte er kjernen i virksomhetens kommunikasjon med omverdenen, og i merkevarebyggingen. Ledelsen bør derfor bruke betydelig mer energi på å prate med dem enn de ser ut til å gjøre for øyeblikket.
Peggy Brønn mener det er helt essensielt å ha et bilde av de ansatte som virksomhetens viktigste merkevareambassadører. Gjennom blogging kan de ansatte kanskje nå ut til et større publikum enn de ellers ville ha hatt, og sånn sett fungere bedre som merkevareambassadører enn de ellers ville kunne gjøre.
Selvfølgelig er det en risiko ved ansattes blogging, slik det er en risiko ved ansattes omtale av bedriftens interne forhold i alle sammenhenger. Men samtidig er det jo nettopp gjennom å våge å ta risiko at vi blir i stand til å høste gevinster. Gevinstene ved en bedriftskultur hvor lederne er trygge nok på medarbeiderne til å heie bloggingen deres frem er trolig større enn de fleste norske ledere foreløpig er i stand til å se.
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS