Brysomme og overdrivende medier
Ukebrevet Mandag Morgen har denne uken flere interessante saker om risiko og trygghet. Blant annet har vi målt norske lederes erfaring med krisesituasjoner, hvordan de ser på risikobildet fremover og hvilke risikokilder som vil påvirke virksomhetene de neste to til tre årene.
I undersøkelsen peker lederne på det Mandag Morgen har valgt å kalle “det trehodede trollet”: Myndighetene, medarbeiderne og mediene.
Lederne er tydelig svært bekymret for negativ medieomtale. Samlet sett har mediene vært den mest fremtredende kilden til kriseliknende situasjoner i virksomhetene frem til nå. Negativ medieomtale er også for en tredel av lederne den risikokilden som utgjør den største trusselen for virksomheten.
I en befolkningsundersøkelse Mandag Morgen har gjort i samarbeid med Vesta Forsikring er fire av fem nordmenn mest enig i påstanden “Mediene skaper mye unødig frykt ved å overdrive risikoen ved mange ting.” kontra påstanden “De problemene som mediene trekker frem er som regel reelle nok.”
Undersøkelsene harmoniserer med et inntrykk jeg har av at mediene bidrar til å piske opp stemningen i både den ene og andre retningen i saker de kommer i befatning med. Det kan være en fornuftig taktikk, særlig hvis man primært lever av å pushe forsider. Samtidig er inntrykket at denne polariseringen og tilspissingen av det offentlige rom som mediene med dette bidrar til mislikes av stadig fler. Kan nedgangen i løssalget av aviser også være et uttrykk for at medienes tilspissing og overdrivelser i stadig større grad møtes med en kald skulder blant publikum, og ikke bare er et uttrykk for at nettavisene tar over?
Mulighetene for å henvende seg direkte til informasjonskildene, uten å gå veien via de etablerte mediene for å holde seg orientert på sitt interessefelt, er nå større en noen gang nettopp gjennom nettet. (Et veldig tydelig eksempel er jo finansinformasjon. Ingen seriøse aktører har lenger børslisten i dagsavisene som sin primære informasjonskilde ved en aktiv investeringsstrategi. Alle kan nå abonnere på sanntidskurser (evt. en 15 minutters forsinkelse gratis) og børsmeldinger direkte via e-post eller på børsenes nettsteder.)
For lederne i bedriftene er mulighetene for å korrigere et inntrykk skapt i mediene via egenkontrollerte kanaler også større enn de har vært noen gang. (Selv om nedslaget nok fortsatt er svært beskjedent sammenlignet med hva de toneangivende mediene har.) Denne utviklingen tror jeg personlig at kommer til å fortsette.
Etter hva jeg kan se kan mediene grovt sett komme med to motsatte svar på denne utfordringen:
1. Man kan eksalere sensasjons- og konfliktmakeriet for på den måten å øke stoppeffekten enda mer.
2. Man kan satse på egenproduksjon i form av analyse og kommentarer som tilfører noe genuint nyttig til leserne, og som de ikke kan få noe annet sted.
Man kan jo også forsøke å gjøre begge deler. Spørsmålet er bare om det ene vil drukne det andre… For meg gjør det det allerede. Jeg orker ikke tråkle meg gjennom alt mulig dill og dall i papiravisen lenger, og scanner heller favorittkategoriene på nettet etter interessante meldinger. De mediene jeg faktisk følger på papir, de følger jeg nettopp fordi de sparer meg for alt tant og fjas, og går rett på det som er vesentlig.
Følelsen er at dette er noe jeg i stadig mindre grad er alene om.
OPPDATERING: Propaganda har gjort en god sak på dette perspektivet i Trygghetsrapporten.
Relaterte saker:
Abonnér på Mediefunderinger via e-post eller RSS