Er det papiret eller innholdet som er poenget?

Paul Rule har noen interessante tanker om hvilken bransje avishusene egentlig er i.

Hva driver avishusene med?
a) Hogge ned og kverne opp trær, lage papirruller, smøre blekk på og kappe opp i arkbunker i passe størrelse.
b) Samle, velge ut, produsere, organisere og distribuere nyheter, meninger, underholdning og annonser.

Er man av den gamle skolen, vil man kanskje ikke se forskjellen på de to, og hevde man driver med begge deler. Men her er poenget: Man må frigjøre seg fra a for å kunne bli en spiller i markedet for b. Hvorfor?

Fordi det er i b det er kunder.

Det overraskende i henhold til Rule er ikke at opplaget til papiraviser synker, men at det synker så sakte:

Frankly, as someone who has been messing around the media industry since childhood, I’m amazed that so many people still read traditional print newspapers. Alternative weeklies and big city commuter tabloids, sure. They reach unique audiences well served by print products. But traditional print dailies? I stopped reading them five years ago. I tired of hauling bundles of dead newsprint to the curb. I tired of being limited to one or two papers when I could go online and read the best of a flock of newspapers from all over the world.

For min egen del er jeg like overrasket som Rule over at folk fortsatt orker papiravisene. Og i likhet med ham tror jeg ikke et øyeblikk at det er noen fremtid i papir, selv om folk er treige til å bytte det ut.

Relaterte saker:

1. Papiret kan lære nettet noe viktig
2. Leser skriften på veggen, ikke papiret
3. Innholdet er merkevaren, ikke kanalen
4. “Disruptive technology” i media
5. Formatendring handler om alt annet enn størrelsen på papiret