Jotto Johansen: Uoversiktlig medielandskap

Jahn Otto Johansen gjør seg noen tanker om et uoversiktig medielandskap i Aftenposten på lørdag. Jeg synes han tidvis bidrar til å forvirre tilstanden mer enn nødvendig, men han har også noen tanker det etter min mening er interessant å dvele ved noen øyeblikk.

Når Johansen skriver..:

Men det er slett ikke sikkert at det går som Kristian Tolonen i NRK Forskning mener, nemlig at de unge om kvelden gjerne vil se på fjernsyn det de har fått med seg på nettet i løpet av dagen. Erfaringene fra de fleste andre europeiske land tyder på at det er radio, ikke fjernsyn som spiller denne rolle.

… så er jeg enig, men under en forutsetning. Jeg har ingen tro på at en masse ungdom går hjem om ettermiddagen og skrur på radioen når de flater ut i sofaen. Men jeg har tro på at de hører på radio på vei hjem fra arbeidet/skolen, og at en oppsummering av dagens nyheter da kan være på sin plass for mange av dem. Jeg har riktignok ikke funnet noen undersøkelser som underbygger Johansens analyse her, men de er kanskje godt gjemt.

Dog, når Johansen skriver..:

Når jeg likevel tror på avisenes fremtid, er det ikke fordi jeg har noe vitenskapelig belegg for det, men fordi alle tidligere spådommer om pressens død har slått feil. Har vi glemt at mange spådde avisenes totale undergang da fjernsynet kom?

… så mener jeg at han lar seg forlede av tidligere spådommers feilslutninger. At tv ikke tok livet av avisen skyldes at de to mediene (lyd og levende bilde versus tekst og stillbilder) er grunnleggende forskjellige fra et brukerperspektiv. Skulle tv (eller radio for den del) formidlet den samme mengde og variasjon av nyheter som én enkelt dagsavis så måtte man lytte til en sammenhengende talestrøm i flere timer i strekk, hvorav brorparten ville vært fullstendig uinteressant. Avisen/tekst kan man skumlese, tv/radio kan man ikke skumme.

Internett endrer begge disse modellene ved å tilby både tekst, stillbilder og levende bilder på samme sted til samme tid, integrert med hverandre. man kan skumme som i avisen (ikke bare tekst, men bilder og videoklipp også), og man kan se levende bilder og høre lyd slik som i tv/radio. Man kan også søke seg frem til det man ønsker gjennom kraftige søkemotorer, skreddersydde portaler etc. Samtidig er konkurransearenaen fullstendig flat og konkurrentene aldri mer enn et klikk unna. I tillegg har det vidtrekkende betydning for forretningsmodellen til både aviser, radio- og tv-stasjoner at fordelen ved å kontrollere distribusjonskanalen er borte og plassen for å vise innhold (tekst/bilde/video) er ubegrenset.

Altså er det ingenting ved fremvekstforløpet for radio eller tv som kan fortelle oss noe om hvordan fremveksten av internett vil påvirke medielandskapet. Alt endret seg når internett kom, og vi har ennå ikke kommet i nærheten av å utnytte alle mulighetene og fordelene som ligger i denne mediekanalen, hovedsaklig fordi slikt tar tid, ikke fordi det ikke kommer til å skje.

Dette betyr jo ikke nødvendigvis at papirmediet kommer til å dø. Men det holder ikke å si at det kommer til å overleve internett simpelthen fordi det overlevde radio og tv. Hvis papirmediet overlever en total spredning av internett, så vil det være fordi det har noe som ingen andre mediekanaler har. Det er bare det at nøyaktig hva dette “noe” er blir et vanskeligere og vanskeligere spørsmål å besvare for hver dag som går.

Personlig har jeg følgende ønske/plan/prediksjon for mitt eget mediekonsum gjennom ulike kanaler fremover:

Radio – på farten: Om morgenen og ettermiddagen på vei til og fra passer det utmerket med programmer som gir meg debatt, eller helst dialog mellom interessante aktører, oppsummeringer av nyhetsoverskriftene, perspektiver og meninger på dagens begivenheter (á la korrespondentbrev) etc. Trolig vil de fleste av dem om kort tid komme til meg i form av podcasts som jeg abonnerer på og kan lytte til når jeg ønsker.

TV – på sofaen: Om kvelden passer det godt med infotainment i en litt mer passiviserende form ettersom jeg skal slappe av og hente meg inn. Da trenger jeg først og fremst humor, innsikt eller drama (á la Typisk norsk, Nytt på nytt, Fakta på lørdag, en god film eller situasjonskomedie.) Nyhetsoppsummeringer trenger jeg definitivt ikke. (Tv-nyheter er stort sett irriterende dårlig bruk av tv-mediet. Det tar lang tid, det er mye uinteressant fluff og altfor ofte brukes de levende bildene som liksom skal gjøre dette til noe unikt bare til passiv illustrasjon av en eller annen høytlesning. Heller ikke et intervju blir bedre av at jeg får se trynet på den som snakker, snarere tvert imot i mange tilfeller.)

Web – ved skrivepulten: Når jeg aktivt søker å sette meg inn i dagens begivenheter og/eller søker etter informasjon om noe konkret er web uovertruffent som medium med sin søkevennlighet og muligheter for raskt overblikk over en levende nyhetsstrøm eller et avgrenset saksområde. Vi blir stadig bedre til å utnytte hypertekstens muligheter, og å finne informasjonen man leter etter blir lettere og lettere.

Papir – på sengen: Papir er et stille og beroligende medium som passer utmerket når man ønsker å dykke inn i og fordype seg i en lineær historie. Bøker faller inn under denne kategorien, men også lengre magasinartikler med store, fantastiske bilder til (slik som i National Geograpic), eller lengre essays (slik som i Samtiden eller Horisont), eller salonglitteratur (slik som Bonytt, Esquire, eller billedbøker om hvordan man skal kle seg eller innrede sitt hjem.)

Slik ser altså jeg for meg medielandskapet i min virkelighet fremover. For min egen del synes jeg ikke det er det minste uoversiktlig. Men meg om det.

Relaterte saker:

1. Krumsvik er på nett
2. Fremtiden: Avisen er ikke død – men den er stort sett gratis
3. Internet mer troverdig enn tv og radio
4. NRK utvider podcastingtilbudet – men er fortsat bekymret for rettighetsbeskyttelse
5. Krysspromotering er på fremmarsj